«Ære» eller folkesnakk?

Margaret Johansen, forfatter, Dagsavisen, 08.06.2005

Er man ikke sosialantropolog, trenger man ikke kronikkplass for å definere ordet «ære». Den som praktiseres i enkelte kulturer og som finnes i mange varianter over alt.

Vokst opp i en småby, ble man vel kjent med begrepet «folkesnakk». Det haglet med advarsler. «Du kan da ikke gå slik kledd, snakke slik, være sammen med dem – hva vil folk si!»

Alt uttrykk for mangel på selvstendig tenkning. Når voksne mennesker er redd for folkesnakk blant mennesker som vil ha kontroll over andre og ikke har annet å beskjeftige seg med enn sladder, er det kultur eller mangel på selvtillit og mot?

For enkelt - vil nok antropologene si, men jeg fikk aldri svar når jeg i oppveksten spurte mine «formyndere» om de virkelig følte seg truet av tomt snakk blant folk som ikke har annet å gjøre enn å kontrollere sin neste. Voksne menn er bare latterlige i sin runddans med ulike våpen og trusler. Fordi de er redd for hva folk vil si – dersom de ikke kontrollerer familiens kvinner? Som har all grunn til sinne og fortvilelse.

Går det ikke an å nærme seg dette problemet ved å appellere til sunn fornuft og vedkommendes evne til å tenke selv?

Kan en sosialantropolog definere det annerledes enn meg, er jeg lutter øre. Jeg tror dessverre ikke at foreldre alltid har rett. At de sitter inne med den objektive sannhet og sunne vurderingsevne.

Kanskje bør man analysere ordet kultur av og til? Norsk drikkekultur for eksempel – som kan utløse vold og er et bra eksempel på norsk ukultur når den får søkelyset på seg. Slik det er ukultur å ville kontrollere kvinner og være villig til å drepe dem av redsel for folkesnakk (ære).

opprinnelig kilde: http://www.dagsavisen.no/debatt/mom/article1618248.ece