Klimaflyktning fra Horten symptomfri i Syden

GRAN CANARIA: Vi treffer pensjonert Hortenslærer Edna Proet Høst (66) i Los Canarios Uno på vulkanøya Gran Canary. I den eldste bebyggelsen på øyas sørvestspiss tilbringer hun sju måneder i året. Hun er uføretrygdet, og én av 5.000 nordmenn som omtrent har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin.

AV BERTIL JØRENG, Gjengangeren 9.12.2006

Et hastig blikk på termometeret viser 28 plussgrader. Sola står skrått på himmelen nå i begynnelsen av desember. Det er vinter på Gran Canary.

– Jeg er høyst levende, men fordi jeg lider av fibromyalgi må jeg oppholde meg i varmen for å kunne ha normal livskvalitet. Her nede er jeg symptomfri, sier Edna Proet Høst.

Edna underviste også i piano og syntes det var veldig sårt da teknikken forsvant da hun ble syk. Thyra Lind, som var hennes pianolærer i Horten, vurderte Edna som et stort talent. I leiligheten her nede har hun ingen instrumenter.

– Ikke skriv lærinne, sier Edna og avslører klare feministiske holdninger. Hun er født i Horten med etternavn Jensen og oppvokst i Eikveien på Steinsnes. Hun underviste i allmennfag på barneskolene i hjembyen fram til 1998.

Sola lager striper som brenner på bar hud gjennom svakt viftende palmeblader mens Edna serverer kaffe på uteplassen utenfor inngangsdøra si. Hun plirer med øynene og liker å snakke om hjembyen.

Ble enke

– Horten som by er en fantastisk plass på jorda, sier hun, og presiserer at hun aldri har vært Borre-patriot tross oppvekst i nabokommunen. Saker som rehabilitering av Horten kino og nedleggelse av Falkensten skole er like viktige for henne og avslører at hun sitter som vara i kommunestyret i Horten. Mens vi sitter og prater blir hun plutselig stille og forteller at det i dag er ett år siden hennes mann døde her nede, fem dager etter at hennes mor døde hjemme i Norge. Det var en tid med kaos og behov for omsorgspersoner.

Edna er personlig kristen og besøker den norske sjømannskirken i Arguineguin hver søndag.

– Tro er noe du får, sier hun og legger til at hun er like syndig som alle oss andre.

– Jeg tar meg et glass vin eller tre og blir beruset. Ikke noe galt i det. Tilgivelse er også en gave.

For å provosere spør vi hva hun synes om setningen "elske, ære, og adlyde" i den gamle ekteskapserklæringen, og om Jesus kunne vært dame. Edna smiler og lar seg ikke lure.

– Jeg tar del i andre menneskers sorger og behov og snakker ofte med Gud om dette.

Selv om hun innrømmer at livet fort kan bli litt A4 her nede på turistøya, protesterer hun på at hun er blitt satt.

– Dagliglivet her består visstnok av noen faste ritualer, men det skaper en slags trygghetsfølelse.

– Jeg er nemlig en dårlig eneaktør.

Rennestein

Hun er akkurat blitt frastjålet pengepung med kredittkort og penger. Kveldsarrangementer må hun ofte unnvære da hun er redd for kriminalitet når mørket faller på. Tung kriminalitet er det lite av på øya, men veskenappere og innbrudd i turistområdene er noe man hører om daglig. Edna er som regel hjemme i leiligheten etter solnedgang, men ser ikke mye på TV selv om norske kanaler kan tas ned i alle bungalower her nede.

Mens hun snakker går det klart fram at Hortensdialekta er fraværende. I verste "Blærum"-stil slutter alle substantiver forfinet med "en" og hun forklarer dette med at hennes tante klassifiserte Hortensdialekta som rennesteinsspråk.

Den store andelen av fastboende nordmenn er svært dårlige i spansk. Til tross for vår kritikk av innvandrere i Norge for deres gettoer og mangel på norskundervisning, sitter vi i glasshus og gjør det samme i Spania. Edna er delvis enig.

– Jeg går på spanskkurs, men må jo avbryte hver gang jeg drar hjem.

Nordmenn klikker seg sammen i Norskeklubben, Nord-Norgelaget, osv., og isolerer seg. Dette bidrar vel ikke til integrering?

– Spanjolene er helt og holdent avhengige av investeringene i turisme og ordføreren i Mogan distrikt som vi bor i, er udelt positiv. Kontakten er tett mellom Communidad og nordmenn.

http://gjstage.publicus.com/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20061209/NYHETER/112090166