De beste tidsskriftsartiklene: To av vinnerne er på nett

Hvordan forklares kulturforskjeller? Ofte sier vi at en viss skikk forekom i vår egen kultur tidligere i historien. Dermed uttrykker vi at den andre kulturen befinner seg på et lavere historisk utviklingstrinn, påpeker antropolog Tord Larsen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, NTNU i Trondheim, i - ifølge Universitetsforlaget - "årets beste tidsskriftartikkel".

Larsen analyserer Fadime-drapet i Sverige. Eksempler på en slik "historisering av forskjeller" (Larsen) er Olav Versto sin kommentar i VG ("Det er helt riktig at æresdrap og blodhevn har forekommet i de fleste kulturer. På 600-tallet hadde man slikt også i Norge - og langt senere. Men skikkene ble gradvis fortrengt, ikke minst av kristendommen"). Dagbladet krevde at "barbariske stammeskikker erstattes av sivilisert adferd".

Larsen skriver:

I historiseringen av æresdrapet ligger en omfavnelse («dere er som oss, selv om vi har forlatt skikken»), men i omfavnelsen ligger det en historiefilosofi og en teleologi: dere ligger etter oss i utviklingen, dere må ta skrittet inn i vår tid.

Men antropologene er ikke bedre, skriver Larsen. Forestillinger om "Det primitive" er fremdeles er virksom i faget, også antropologer historiserer kulturforskjeller. Et eksempel er antropologer som kommer slukøret fra felten og forteller betuttet at folket de hadde tenkt å studere var blitt baptister og sang salmer i kirken i stedet for å drive med sine gamle ritualer:

Hvis ikke den primitive var virksom som en størrelse som fremdeles former etnografisk retorisk praksis og ligger til grunn for antropologiske fortelllinger, ville en slik historie ikke gi noen mening.

Et annet eksempel er antropologer som studerer moderne bedrifter:

Vi finner magi på fabrikken, totemisme i byråkratiet, myter i identitetskonstruksjonen, fetisjer i varene, metaforer i markedsføringen og en masse ritualer gjemt i all instrumentaliteten. Dette er kanskje en uomgjengelig konsekvens av antropologiens komparative ambisjon, men det er like fullt et resultat av at vi historiserer forskjeller. (...) Det er forbundet med retorisk heroisme å gjenfinne slike «arkaiske» trekk i moderniteten, og det viser at dikotomien er med oss selv når vi avviser den, vender blikket vekk fra «de primitive» og hevder at det ikke finnes noen forskjeller som er mer «etnografiske» enn andre.

Vinnerteksten ligger på nettet, tilgjengelig for alle.

>> les teksten Om historisering av forskjeller av Tord Larsen (link oppdatert)

>> Skrev beste tidsskriftartikkel

Teksten ble også kåret som beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift i 2005 under årskonferansen i Norsk antropologisk forening nylig. På plass to følger For en antropologi uten radikal annerledeshet av Cicilie Fagerlid (lagt ut på antropologi.info ifjor høst). Hun stilte spørsmålet: Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave?

>> les Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet