For mer forskning på "det esoteriske"

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på, forteller Bogdan:

- Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler. På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller. På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Men det finnes ingen akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette. Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Wicca: Feltarbeid blant hekser og gudinner

- Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

Den norske frimurerorden

Svenska Frimurare Orden