Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.
– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.
Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.
I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.
SE OGSÅ:
Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd
Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder