130drakt (5K) 130lijang-kvinner (4K) 130sun (3K)

03.10.11

  21:31:00, by admin   , 237 words  
Categories: Kultur tradisjon kunnskap, språk, medisin og helse, vi og de andre, doktoravhandlinger

Disputas: Leger trenger opplæring i kommunikasjon med pasienter

Selv om det er lovpålagt, sjekker de ikke om pasientene forstår informasjonen tilstrekkelig. De vet heller ikke hvordan de skal forbedre en mangelfull kommunikasjonssituasjon.

I sin doktoravhandling, som hun skal forsvare imorgen, har antropolog Torunn Arntsen Sajjad sett på hvordan leger veileder pakistansk-norske familier om generell og fostermedisinsk genetikk, melder nettsidene til Universitetet i Oslo.

Her er det åpenbart mye som ikke er som det skal. Leger, mener Sajjad, trenger opplæring i å kommunisere bedre med pasientene. Hun foreslår blant annet regelmessig veiledning fra antropologer. Ansvaret for denne opplæringen skal ikke ligge hos legene, men må være forankret på instituttnivå.

Avhandlingens tittel er ”Hvis det fødes et sykt barn, hva tror du det skyldes? En medisinskantropologisk studie av genetisk veiledning blant pakistansknorske familier".

Torunn Arntsen Sajjad har tidligere kritisert et planlagt lovforbud mot søskenekteskap.

Hun er ikke den eneste antropologen som er opptatt av bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. For få uker siden har Aleksandra Bartoszko startet opp et prosjekt om helseradio på flere språk.

Se også tidligere saker:

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Doktorgrad: Dør av kreft fordi de unngår legebesøk

Hvordan studere og forstå lidelse?

Helsevesenet etterlyser antropologer

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

  19:27:00, by admin   , 871 words  
Categories: Kultur tradisjon kunnskap, bøker, kjønn, medisin og helse, vi og de andre, kropp

"Nærmest en lærebok i kulturoversettelse"

For seks uker siden døde antropolog Aud Talle. Det var mindre enn ett år etter at hun hadde gitt ut sin siste bok: Kulturens makt. Kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu.

Boka, som typisk nok ikke har fått mye medieoppmerksomhet, får veldig god omtale i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (ikke åpent tilgjengelig).

I sin anmeldelse skriver Anders Johansen:

Med Kulturens makt har Aud Talle levert en nyttig og på mange måter klargjørende bok om kvinnelig omskjæring. En skikk som for det meste bare vekker forargelse, blir her gjort forståelig, men på slikt vis at det også blir mulig å tenke seg måter å avskaffe den på.

Boka handler om mer enn bare omskjæring. Den er “nærmest en lærebok i kulturoversettelse”, skriver han.

Det som her står på spill, er verdier forbundet med sterke affekter, grunnet på elementære kroppslige erfaringer av typen smerte og skade. Dermed er det et spesielt instruktivt eksempel på vanskene med å forholde seg til det som er fremmed.

For å kunne skrive innsiktsfullt om dette, må man praktisere relativisme som metode, om ikke som livssyn. Man må få sine lesere med på at forståelse ikke uten videre er det samme som forsvar, men ofte en betingelse for virkningsfull kritikk.

Vanskeligst er det kanskje å få dem til å innse at styrken i forpliktelsen til dem som blir utsatt for denne skikken, ikke kan måles med styrken i fordømmelsen av dem som forvalter den. Å holde hodet kaldt er ikke det samme som å svikte moralsk (…) Når hun skriver «omskjæring» framfor «kjønnslemlestelse», er det ikke for å glatte over, men for å komme i posisjon til å øve en kritikk som kan bli hørt og forstått. Slik er boken ikke bare en innføring i kvinneomskjæringens betydninger, men også i forutsetninger for tverrkulturell kommunikasjon.

Talle går ut mot massive overdrivelser i den journalistiske rapportering om saken:

«Tabuet» i bokens undertittel gjelder ytringer som behandler kvinnelig omskjæring «på annen måte enn med avsky». I Norge blir saken omtalt på systematisk villedende vis – og dét er ikke bare kulturfaglig uforsvarlig, men også kjønnspolitisk uhensiktsmessig: Demonisering av «overgriperne» bidrar til å skape en tillitskrise som vanskeliggjør åpen samtale med dem det angår, og fører dem inn i forsvarsposisjoner – og dermed skader den gode sak.

Det er en av de store fortjenestene til denne boken at den bidrar til å presisere problemets omfang og art, skriver Johansen:

Med henvisning til egen forskning, tegner Talle et mindre rystende, og mer overbevisende realistisk bilde. I de østafrikanske kjerneområdene er skikken i endring og delvis tilbakegang: Mindre operasjoner erstatter de større, særlig i byene; mange steder er det blitt akseptabelt å avstå helt. I Norge er omskjæring av jenter på det nærmeste avskaffet, om jeg forstår dette rett.

Selv har han lært av denne boken, at omskjæring av kvinner ikke er én enkelt ting:

Dette er en sammensatt sak, med flere lag av betydning og følelse, som også forekommer i flere varianter. For det første kan det oppfattes som meningsfullt å få fjernet en del av kroppen som anses fremmed (mannlig eller dyrisk), for på den måten endelig å bli en ren og hel kvinne. For det andre er samme inngrep et middel til kontroll over egen seksualitet som kvinnene utøver på vegne av mennene. For det tredje uttrykker det foreldrenes omsorg for døtre som ellers ikke ville kunne få barn og bli gift. I østafrikansk sammenheng er det flere typer hensyn som motiver den slags ritualer; til sammen forklarer de et stykke på vei hvordan de kan være så seiglivede. Men denne påpekningen av kompleksitet antyder også hvordan de er til å forandre på, eller til og med avskaffe, ganske fort.

Kulturens makt handler ikke bare om styrken i de kulturelle føringer, men også om deres begrensninger. Den omskårnes erfaring er ikke entydig: Gleden ved å bli voksen kvinne er blandet med minner om smerte og tvang som, under andre omstendigheter og med tilgang til andre begreper, kan vendes til motstand. Inngrepet er jo heller ikke det samme bestandig. «Omskjæring» viser til alt fra mer eller mindre drastisk beskjæring og gjensying til nokså skånsomme markeringer av overveiende symbolsk art. Hvis livssituasjonen forandrer seg, og tradisjonen kommer i et nytt lys, blir ikke spørsmålet nødvendigvis stilt som et enten–eller: Ved overgang fra én form til en annen kan det forekomme mange slags kompromisser mellom kontinuitet og forandring.

Boka har bare en svakhet, mener anmelderen, og det er at den “ikke er like nyansert i sin behandling av meningsdannelse i norsk offentlighet som i behandlingen av omskjæring som tradisjon”. Bare ett tilfelle av sensasjonsjournalistikk blir gjennomgått og på det grundigste tilbakevist. Dette er vel og bra, avslutter Johansen, men “ikke tilstrekkelig til å få oversikt over de ideologiske effekter av den samlede nyhetsproduksjon her til lands.”

Boka ble ellers også anmeldt i Tidsskrift for Den norske legeforening. Anita Haslie snakket med Aud Talle om boka tidligere i år, se saken i Kilden Endrer omskjæringspraksis i eksil

SE OGSÅ:

Aud Talle (1944–2011)

Forståelse varer lenger enn fordømmelse - Thomas Hylland Eriksen om Aud Talles bok Om kvinneleg omskjering. Debatt og erfaring (2003)

Antropolog Sara Johnsdotter om omskjæring: “Krenk ikke somaliernes stolthet”

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

- Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er bygget på myter

For mer kulturrelativisme

Politikerne jager migrantene, og markedet får byttet

Det er blitt mer og mer vanskelig for folk flest å krysse grenser. Illigaliserte migranter er samtidig ettertraktet arbeidskraft. “Politikerne jager migranterne, men markedet får byttet”, sa antropolog Nicholas De Genova i et intervju i Information:

– Deres illegalitet, deres uønskethed, gør dem samtidig stærkt eftertragtede. Illegaliteten sikrer et konstant udbud af billig og ekstremt sårbar arbejdskraft.

– Når først migranterne har ‘passeret’, når først de befinder sig i nationalstatens ‘indre’, så forventes de - som alle andre arbejdere - at levere deres arbejdskraft til markedet, frit, frivilligt, uden synlig tvang. For de, som kan undslippe migrationsmyndighederne, venter der en utaknemmelig præmie: en langvarig og ubestemt social betingelse, truslen om deportation, som udgør selve kvaliteten i deres arbejdskraft.

– Jo mere du strammer nettet for migranters lovlige tilstedeværelse, desto flere illegale migranter, som kan udsættes for social degradering.

Kontrollregimet ved grensene følges nemlig alltid opp av en konstant og minst like omfattende rekruttering av illegaliserte migranter som arbeidskraft.

>> les hele saken i Information

Nicolas De Genova er tidligere blitt omtalt i Information, se En illegal indvandrer bliver til og Indvandring er som en farlig gift

På hjemmesiden hans kan vi laste ned flere papers, blant annet The Queer Politics of Migration: Reflections on ‘Illegality’ and Incorrigibility. (pdf), Antiterrorism, Race, and the New Frontier: American Exceptionalism, Imperial Multiculturalism, and the Global Security State. (pdf) og Migration and Race in Europe: The Trans-Atlantic Metastases of a Post-Colonial Cancer (pdf).

SE OGSÅ:

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders

“Human smugglers fight global apartheid”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

Antropolog avslører: Slik blir au pairer utnyttet

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

  00:14:26, by admin   , 203 words  
Categories: Norge, islam, kjønn, vi og de andre, familie

"Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug og myndighetene ha innsyn i det?"

(via Konrads tankesmie) For tiden kjører Nettavisen i samarbeid med Hege Storhaug og Walid al-Kubaisi enda en av disse åpenbart fortsatt populære anti-islam kampanjene. Denne gangen har de tatt for seg frivillige samlivsavtaler som i Nettavisen kalles “nytelses-” og “turistekteskap”.

Nettavisen og dens kilder er rystet av disse praksiser og slår alarm.

“Felles for alle frivillige samlivsavtaler som inngås mellom muslimer i Norge er at det handler ikke om noe mer mystisk enn at to parter avtaler seg i mellom hva som skal gjelde i forholdet deres. Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug eller myndighetene ha innsyn i det?”, svarer sosialantropolog Linda Alzaghari i innlegget Sex, løgn og sharia som også er publisert i Dagsavisen.

Alzaghari skrev masteroppgave om muslimske samlivspraksiser i norsk kontekst. Hun er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. På Dagsavisens Nye meninger har hun hittil skrevet åtte innlegg.

SE OGSÅ:

Moralpoliti et innvandrerproblem?

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

– Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

28.09.11

Legger ut forskningsprosessen på Youtube

Fem videoer har de hittil lastet opp på Youtube. De handler ikke bare om feltarbeidet, men viser også hva som skjedde med dataene etterpå på kontoret.

Camilla Brattland forteller om dette videoprosjektet i et innlegg på forskning.no.

Hun er PhD-stipendiat og tilknyttet Fávllis-prosjektet om samisk fiskeri.

Å filme forskningsprosessen har vært en tankevekkende erfaring, skriver hun:

Sett i ettertid representerer videoklippet om forskningsprosessen ett av mange steg på veien og hva som på det tidspunktet så ut til å være en holdbar analyse av fiskersamfunnet i Porsanger. Gjennom en film eller et kort videoklipp kan publikum imidlertid selv reflektere over temaet det handler om, også etterpå kunne vurdere forskerens tolkninger av samfunnet på et friere grunnlag enn kun gjennom den skrevne analysen.

Videoklippet illustrerer slik et sentralt poeng for kunnskapsproduksjon i antropologien, og også annen forskning. Konklusjonene avhenger av de metodene og midlene som forskeren har til rådighet, og kunne med andre utgangspunkt og andre faglige spørsmål sett annerledes ut. Gjennom å synliggjøre metoden som har blitt brukt, er dette imidlertid med på å forklare hvordan resultatene er kommet fram til. Etter vår erfaring gjør det å bruke film i prosjektet dette til både en tankevekkende og morsom øvelse.

Videoene ble filmet av visuell antropolog Sirkka Seljevold

Her er en av dem. Resten finner du her

SE OGSÅ:

Open Source Fieldwork! Show how you work!

Another way of doing fieldwork: Developing websites with your informants!

On fieldwork: "Blogging sharpens the attention"

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

18.09.11

Når integrering betyr undertrykkelse

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette sier Jana Sverdljuk i et intervju med Kilden. Hun er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, ved NTNU i Trondheim og forsker på russiske kvinner i Norge.

Dersom det ikke er mulig å ha en transnasjonal identitet, har vi et system som undertrykker den transnasjonale migranten, mener Sverdljuk og forklarer:

– Hvis du ser på introduksjonslovene i de nordiske landene, så finnes det i dem en ide om at det er migranten som skal integreres i det systemet som er i Norden fra før. Dette skaper en sterk kobling mellom systemet og migranten, der det blir en likhet mellom det å være borger og det å være nordisk. Jeg ville forsøke å utfordre denne koblingen, og i stedet sette fokus på det å være en global verdensborger, der identiteten hører til flere steder samtidig.

Saken er allerede 4 uker gammel, men forskeren tar opp et noe viktig som man sjeldent hører i integreringsdebatten.

Jana Sverdljuk har tidligere i sommer skrevet en veldig god slakt av den statlige Brochmannrapporten som beskrev visse typer innvandring som en byrde for den norske velferdsstaten: Velferd - et sensitivt anliggende :

Et alternativ til spørsmålet ”hvordan gjøre norsk velferd mindre attraktivt for utlendinger?” kan være å spørre ”hvordan er det mulig å tilrettelegge velferdstilbud i en verden som er kjennetegnet av globalisering?”
(…)
Forskningskonklusjoner som er laget med utgangspunkt i et skille mellom ”oss” og ”dem” - mellom aktive nordmenn og passive innvandrere - inviterer til diskriminerende tenkning snarere enn å motvirke slike holdninger.

SE OGSÅ:

Antropologer: – Legg til rette for sirkulær migrasjon!

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Doktoravhandling: Jobb ikke nøkkel til integrering

Antropolog: Slutt å bruke ordet "innvandrer"!

Les bygdebøker!

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

07.09.11

  16:42:54, by admin   , 298 words  
Categories: innvandring migrasjon, formidling, politikk

Islamhatere drapstruer forskere

Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten. Dette melder På Høyden.

Som det kommer fram i teksten er det først og fremst forskere innen feltene islam, multikulturalisme, minoriteter, kjønnsforskning eller klima som er utsatt for trusler. Det har vært mye fokus på voldelige islamhatere. Men også klimaforskere får henvendelser fra personer som er aggressive og hevder at klimaforskningen får store økonomiske konsekvenser for deres virksomhet.

Etter hendelsene 22. juli vil Universitetet i Bergen ta trusler mer alvorlig, sier personaldirektør Line Rye i en oppfølgingssak.

Samtidig frykter Unni Wikan at fagfolk etter 22/7 “har blitt merkbart mer forsiktige med hva de sier” fordi “det er mange som gjør alt man sier til et argument for islamofobi”, hevder hun i et NRK-intervju. “Det kan gå på bekostning av åpenhet hvis folk legger bånd på seg i debatten.”

Tidligere hadde antropologene Sindre Bangstad og Thomas Hylland Eriksen sammen med samfunnsdebattant og skribent Bushra Ishaq og filosof Arne Johan Vetlesen skrevet at visse hatefulle ytringer er ut ifra juridiske og moralske vurderinger ikke akseptable. Etter en del kritikk fulgte de opp med en ny kronikk i Aftenposten: Straffer ikke det straffbare.

Sjekk også intervjuet med Thomas Hylland Eriksen og Runar Døving i Morgenbladet: Forsøk på en oppklaring.

I Morgenbladet har det samtidig vært en debatt om fellestrekk mellom islamofobi og antisemittisme.

SE OGSÅ:

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin om muslimske friskoler

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

Når antropologer utfordrer tattforgittheter får de kjeft

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

"Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten"

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Engaged research = Terrorism: Germany arrests social scientists

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

  16:32:00, by admin   , 418 words  
Categories: antropologi allment, formidling

Forskning til folket: Antropologistudenter starter foredragsbedrift

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan bestille. Men ikke hvilke som helst foredrag. Innpakningen er viktig, forklarer antropologistudenten Mie Lynggaard Nielsen som sammen med Vibeke Christoffersen leder bedriften:

“Det vigtigste vi har forsøgt at lære foredragsholderne er, at de skal have en skæv vinkel på det. Folk skal kunne se verden på en ny måde. Det er vigtigt at sætte det ind i hverdagssituationer, så man fortæller en anekdote i stedet for en teori. Det kræver noget kendt for at forklare noget ukendt. Vi tager ikke bare alle ind som foredragsholdere. Man skal have en pointe, og have noget på hjerte.”

Studente vil bli coachet før de møter publikummet.

>> les hele saken

studenterforedrag.dk får vi vite at et foredrag koster 3500 kroner + moms og transport.

Om visjonen deres leser vi:

Vores vision er, at studerende skal dele deres viden med andre og skabe en stærkere relation til foreninger og erhvervsliv, så akademisk viden ikke kun findes i storbyerne.

Vi ønsker at udfordre danskerne ved at præsentere dem for ny viden og nye måder at forstå og inddrager derfor aktivitet, debat og eftertanke i vores foredrag.

listen over foredragene finner vi følgende fra antropologien:

Gravsten og grædekoner. Et foredrag om død og sorg i Danmark

Mie L. Nielsen - Antropologi

Hvorfor fås gravsten ikke i lyseblå? Og er lig også ulækre i Ny Guinea? Det er nogle af de spørgsmål, der tages op, når tilhørerne indbydes til en udforskning af danskernes forhold til død og sorg.

Ved at vende blikket mod både det helt nære og det mere ukendte udfordrer dette foredrag vores forestillinger om døden. Ritualer, tabuer og sorgbearbejdelse bliver vendt – for hvorfor gør vi egentlig, som vi gør, når døden bliver nærværende?

Der bliver både plads til smil og eftertænksomhed, når Mie stiller de spørgsmål, der kommer os alle sammen ved. Ordene er både stærke og nærværende, da Mie inddrager egne erfaringer fra dødsfald i hendes nærmeste familie.

Mie L. Nielsen skal snart også tilby et “foredrag om den danske singelkvinde”

OPPDATERING 26.6.2012: Nettsiden studenterforedrag.dk er nede. Domenet er blitt deaktivert den 31.3.2012. Betyr det at prosjektet ikke var noe stor suksess?

SE OGSÅ:

Antropologi i tegneserieformat!

Formidling: "Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff"

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Kunsten å skrive en pressemelding

<< 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 213 >>

Search


Siste nyheter

Siste nytt internasjonalt

Siste linker til denne bloggen

Twingly Blog Search link:http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ 3

Bloggurat
Blogglisten

  XML Feeds