130drakt (5K) 130lijang-kvinner (4K) 130sun (3K)

03.09.11

Et befriende språk

Les teksten “Vården måste hantera verkligheten” av sosialantropologen Sara Johnsdotter i Sydsvenskan.

Johnsdotter skriver om “ett ökande antal flickor i Sverige söker sig till vården med oro för att inte blöda på bröllopsnatten. En liten del av dessa flickor upplever att deras liv står på spel”.

Antropologen skriver hverken om nasjonalitet, religion eller “etnisk gruppe”. Hun skriver bare om “flickor i Sverige” og “enskilda individen”.

Sammenlign så hennes artikkel med teksten fra nyhetsbyrået TT Läkarråd om bröllopsblod ifrågasätts. Der er det snakk om “flickor med rötter i så kallade hederskulturer”.

Visst finnes det gode argumenter mot “fargeblindhet”. Men “farge-” eller “religionsblindhet” kan som i dette tilfelle være befriende.

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Slutter å bruke "vestlig"/"ikke-vestlig" og "annengenerasjonsinnvandrere"

- Ikke kall dem for illegale

Rasetenkning i Språkrådet?

- Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Global apartheid: Are you expat or immigrant? (updated)

For an Anthropology of Cosmopolitanism

  02:34:12, by admin   , 455 words  
Categories: Norge, master-/ hovedoppgaver, feltarbeid metode etnografi, kjønn

Masteroppgave: Når kvinner voldtar menn

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn, melder nettstedet Kilden.

Hun har intervjuet 13 menn som har opplevd seksuelle overgrep fra kvinner, noen også fra menn.

I oppgavens konklusjon skriver hun:

Beretningene deres tydeliggjør behovet for å utvide forståelser av kjønn og seksuelle overgrep, slik at overgrepshistorikk også kan gjenkjennes som en mannlig erfaring – og ikke en eksklusivt kvinnelige erfaring.

For temaet er fortsatt tabu, og menns overgrepshistorier blir ofte ikke trudd, forteller hun i intervjuet med Kilden:

– Spesielt vaksne menn som hadde blitt utsette for overgrep frå kvinner blei ikkje trudd. Ein av informantane fortalde om den psykiske belastinga som ligg i at han som mann ikkje passar inn i førestellinga om eit overgrepsutsett menneske, fordi valdtekt er noko som berre skjer med kvinner. Vi har ikkje eit omgrepsapparat for å definere kvinners seksuelle misbruk av menn som noko anna enn sex.

Men hvordan kan kvinner bli overgripere når menn er sterkere enn kvinner? Antropologen fant ut at fleste overgrepene skjedde uten fysisk vold eller tvang:

– Maktforholda i mange seksuelle overgrep ligg på eit anna nivå enn det reint fysiske. Fleire av informantane var fysisk sterkare enn overgriparen og var både fortvila og overraska over at dei ikkje hadde nytta muskelkraft for å kome seg ut av situasjonen.

Antropologen har forresten ikke vært på feltarbeid. Studien er likevel “i tråd med antropologiens grunnverdier”, forklarer hun i oppgavens kapittel to. Hun siterer Kathinka Frøystad som er kritisk til at antropologer skal la seg begrense i valg av tema og sted på grunn av fagets metodikk. Det vil føre til stagnering.

Svendby skriver:

I stedet for å avvise muligheten for å gjennomføre en antropologisk studie om menn som har opplevd seksuelle overgrep, fordi felten i dette tilfellet ikke uten videre kan tilpasses antropologien, mener jeg derfor at det er fruktbart, og i samsvar med antropologiske prinsipper, å insistere på at antropologien i dette tilfellet må tilpasses felten. Dette er en konstruktiv tilnærming som ikke bare gjør en viktig studie mulig, men også demonstrerer antropologiens fleksibilitet, dagsaktuelle status og muligheter i fremtiden.

>> les hele saken i Kilden

>> last ned oppgaven

>> kronikk i Aftenposten 13.9: Kvinners overgrep mot gutter og menn

Rannveig Svendby har vært en ivrig deltaker i den offentlige debatten og har gjort en formidabel jobb i å formidle antropologisk kunnskap til folk flest, blant annet på bloggen hennes på aftenposten.no, i flere kronikker og foredrag. Se oversikt på hjemmesiden hennes.

SE OGSÅ:

Flertall for gutter i kjole

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

"Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv"

Typisk norsk å voldta?

29.08.11

  02:11:03, by admin   , 320 words  
Categories: innvandring migrasjon, globalisering transnajonalt

Antropologer: – Legg til rette for sirkulær migrasjon!

Mange migranter er globale pendlere: De flytter ikke bare fra et land til et annet, men flytter fram og tilbake. Dette kalles sirkulær migrasjon.

Sosialantropologene Lisa Åkesson och Marita Eastmond fra Göteborgs universitet undersøker dette fenomen, melder Svenska Dagbladet.

De studerer politikken omkring sirkulær migrasjon i EU og Sverige og sammenligner den med migrantenes egne erfaringer. Blant annet ser de på utfordringene ved å starte opp prosjekter eller forretninger når migrantene drar “tilbake”. Folk som lever et mobilt liv møter ofte byråkratiske hindringer. De to antropologene krever derfor mer migrasjonsvennlige løsninger.

Det er spesielt migranter fra Bosnia og Cap Verde forskerne ønsker å lære av. Mange av dem engasjerer seg aktivt for å bygge opp “hjemlandet” sitt. På Cap Verde blir det faktisk forventet at du drar ut i den store verden, forteller Lisa Åkesson:

– På Kap Verde finns ett slags generell inställning att man ska åka tidigt och vara borta 20–30 år. Under den tiden ska man regelbundet skicka hem pengar, men också ha hunnit bygga sig ett hus på Kap Verde. Och så ska man återvända med en pension så hög att man kan leva på den, alternativt ha ett kapital för att investera i en affärsrörelse.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Dette temaet blir inngående behandlet i boka “From Transnational Relations to Transnational Laws. Northern European Laws at the Crossroads" (Culcom, UiO). Jeg skrev om sirkulær migrasjon i min tidligere spalte i Utrop for fem år siden og valgte som overskrift - Se Sri Lanka og Norge som ett land!

Sirkulær migrasjon har forresten vært et tema i en Stortingsmelding i Norge og bl.a. FAFO har skrevet en rapport.

Åkesson har tidligere kritisert at Världskulturmuseet i Göteborg “befäster uppdelningen mellan "oss och "dom"”

SE OGSÅ:

- Migrasjon gir kvinner makt

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

- Åpne grenser er løsningen

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Deadly migration: The ignored health crisis on the US-Mexican border

27.08.11

  17:21:00, by admin   , 177 words  
Categories: antropologi allment

Aud Talle (1944–2011)

Aud Talle døde den 16 august 66 år gammel, melder Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI).

I norsk offentlighet er Aud Talle kanskje spesielt kjent for bidragene til debatten om kvinnelig omskjæring. Øst Afrika og nomadefolk var hennes feltområde. Doktorgraden fra 1988 Women at loss er blitt en internasjonal klassiker om nomadekvinners situasjon i et samfunn i endring.

“Aud har utrettet så mye, men hun hadde også mye ugjort”, skriver Benedicte Ingstad i nekrologen. Talle ønsket å ferdigstille en ny bok om masaai-kvinner, som hun har holdt kontakt med i alle år og besøkte kort tid før hun ble syk.

Personlig tenker jeg ofte på hennes perspektiv på omskjæring som også med fordel kan anvendes på andre områder: “Forståelse varer lenger enn fordømmelse”. (Bilde: UiO)

>> Nekrolog: Aud Talle (SAI, UiO) (link oppdatert med kopi

>> Aud Talle has left us (Nordiska Afrikainstituttet)

Noen tidligere saker om Aud Talle:

"Lærer oss alternativer til vår måte å leve på"

Aud Talle om omskjæring: "NRKs tall er tvilsomme"

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

22.08.11

  03:43:57, by admin   , 596 words  
Categories: bøker, master-/ hovedoppgaver, vi og de andre, konflikter katastrofer, individ og samfunn

Arrene etter terror: Masteroppgave blir etterspurt bok

Få dager etter lanseringen, er boka allerede utsolgt - boka som bygger på en masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og som handler om en terroraksjon i den lille byen Beslan i Nord-Ossetia der 186 barn og 147 voksne mistet livet.

– Egentlig bestemte jeg meg med én gang. Jeg ville finne ut hva som skjedde etterpå i et samfunn rammet av en sånn tragedie, forteller Erika Fatland i et intervju med Morgenbladet. At boken med tittelen Englebyen
Historier fra Beslan
skulle bli brennende aktuell, hadde hun aldri forestilt seg.

Men slik er det ofte i antropologien.

“I disse dager er denne boka en viktig påminnelse om arrene etter terror, om den sorgen som knapt kan leges”, skriver Andreas Wiese i sin anmeldelse i Dagbladet.

Antropologen har “skrevet en fortelling som gjør oss klokere på mennesker og samfunn”.

Det er sju år siden at en gruppe terrorister detonerte en bombe i skolen. Til Morgenbladet sier Fatland:

– Man snakker så fort om at «livet må gå videre, det må gå videre», men det jeg i alle fall har lært av Beslan, er at man ikke skal undervurdere hvor lang tid det tar å gå igjennom en sorgprosess. Tre år er ikke lang tid for en som har mistet et barn. Det siste besøket gjorde jeg i 2010. Om det gikk bedre? Folk svarte nei, mange sa alt bare var enda verre og at de først nå forsto at de hadde mistet barna sine for alltid.

Samholdet rett etter terrorangrepet gikk fort over til mistenksomhet. Man begynte å lete etter syndebukker, bebreide politi og myndigheter, og å søke svar som man aldri fikk. Noe lignende kan man også observere i Norge etter 22/7, påpeker Fatland i en kronikk i Dagbladet og et innlegg på bloggen forlagsliv.no.

Myndighetens rolle er sentral, utdyper hun i masteroppgaven som kan lastes ned gratis på DUO (Universitetsbibliotekets digitale arkiv):

De rammede krever tydelige svar, de vil vite i detalj hva som hendte og hvorfor ting gikk galt. De etterlatte i Beslan krevde dessuten at hendelsen skulle få reelle konsekvenser i form av straffeforfølgelse av de skyldige på alle nivåer. Det at ingen av disse ønskene ble innfridd, gjorde at det for mange ble umulig å legge hendelsen bak seg. Så lenge de statlige organene og rettsapparatet ikke fungerer tilfredsstillende, er det altså ikke tilstrekkelig å fokusere utelukkende på krisepsykologi og psykososial rehabilitering.

Hun legger til:

Studiet av Beslan tre år etter terroraksjonen viser først og fremst at det tar tid for individer og et lokalsamfunn å finne tilbake til hverdagen. Tre år er ikke lang tid i en slik sammenheng. Både i psykologien og i antropologien trenger vi mer kunnskap om hvordan en traumatisk hendelse påvirker mennesker og lokalsamfunn over et langtidsperspektiv. Hvordan vil innbyggerne i Beslan være påvirket av tragedien fem år etter? Og ti år etter?

Fatland skriver også at hun gjennomførte feltarbeid under svært vanskelige kår. Det var vanskelig å få i stand, og hun ble møtt med mange begrensninger underveis:

Likevel, og det er denne oppgaven et bevis på, lar det seg gjøre å utføre antropologisk forskning under slike vanskelige forhold. Gjennom langvarig feltarbeid, sin faglige og tematiske åpenhet og nedenfra og opp-perspektiv, er antropologien nettopp egnet til studier av slike komplekse og vanskelige menneskelige situasjoner.

SE OGSÅ:

“How can I contribute to a better world?” Anthropologists on the Oslo terror attacks - an update

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

Why we need more disaster anthropology

The anthropology of children, war and violence

Antropologi og konflikt: “Bare det å skrive om det er viktig”

  03:09:17, by admin   , 194 words  
Categories: Norge, Kultur tradisjon kunnskap, kunnskapsdeling på Internett, historie, museum

Nye etnografiske og kulturvitenskapelige samlinger på nett


Fra presentasjonen til Kulturhistorisk museum, UiO

Onsdag 24. august er den offisielle åpningen, men allerede nå kan vi ta en titt: Etter flere års hardt arbeid er den etnografiske samlingen til Kulturhistorisk museum i Oslo nå lagt ut på nett, melder antropolog Daniel Winfree Papua på sin blogg Recontextual.

Samlingen er svær og delt opp i ikke mindre enn 14367 temaer fordelt på 4847 steder i hele verden. Det er gøy å bla i den, siden man har åpenbart lagt mye vekt på at presentasjonen skal være både lekker og brukervennlig. En ulempe er bruken av flash. Det er en del gjenstander uten bilde, digitaliseringen er en pågående prosess.

unimus.no får vi vite at også Tromsø museum er aktuelt med en ny samling på nett som også inneholder en stor samisk samling.


Fra de samiske samlingene ved Tromsø museum

SE OGSÅ:

For et levende museum: Få utstillingsobjektene til å snakke!

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Oral history, folk music and more: British Library puts vast sound archive online

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

  02:56:37, by admin   , 166 words  
Categories: ungdom oppvekst, kjønn, vi og de andre, Danmark

Flertall for gutter i kjole

“Drenge må ikke lege med kjoler”, melder danske aviser. Men de kunne like godt skrevet “Flertall for gutter i kjole".

For flertallet av den danske befolkningen gjør som forskerne ønsker. De lar barna eksperimentere med identiteten sin. For det er bare rundt hver fjerde danske som mener, at gutter i fire- til åtteårsalderen ikke skal ha lov til å prøve neglelakk eller møte opp i prinsessekjole til karneval.

Men motstanden mot at jenter gjør gutteting er nok mindre enn motstanden mot at gutter gjør jenteting. Dette ser vi jo også i andre områder, spesielt i arbeidslivet.

SE OGSÅ:

- Vekk med det rosa prinsessehelvetet!

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes - Doktorgrad på menn som sykepleier

Der kvinnene går på jakt og menn passer hus og barn

Kjønnsroller hindrer miljøvern?

- Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

Masteroppgave: "Kvinner er en trussel for mannlige soldater"

Forsker på "intersexbarna"

Masteroppgave om "moderne menn i kvinneyrker"

Eksperimentering med kjønnsidentitet: Vil nordmenn være like tolerante som tyrkere?

Where women rule the world and don’t marry

17.08.11

  18:22:00, by admin   , 199 words  
Categories: Kultur tradisjon kunnskap, forskning(spolitikk) akademia, utdanning

– Heller flere søppeltømmere enn flere antropologer!

Er bare en høy utdannelse en god utdannelse? I et intervju med Teknisk Ukeblad kritiserer Thomas Hylland Eriksen “middelklasseidealet om at alle skal ha mastergrad”. Han ønsker seg større respekt for jobbene som Thorbjørn Jagland nedlatende kalte for “drittjobber”:

– Hvis jeg streiker, tar det fire-fem år før samfunnet merker den minste lille virkning av det. Men hvis søppeltømmerne streiker, blir samfunnet slynget ut i kaos etter et par dager.

– Det kryr av akademikere, synsere og journalister som snakker om “vellykkede innvandrere”. Da mener de alltid advokater og tannleger, aldri taxisjåfører og hjelpepleiere. Det er uheldig.

– Mangfold er viktig også når det gjelder kompetanse. Høyere utdanning er ikke den eneste veien til det gode liv.

Antropologen er enig med Ottar Brox som skapte sterke reaksjoner blant studenter med sitt utspill om at Norge taper på at så mange velger høyere utdanning.

I en masteroppgave i sosialantropologi ved Århus universitet viser Karin Daugaard at det er en sammenheng mellom storsamfunnets nedvurdering av ikke-akademiske utdannelser og frafall i yrkesfag. Når mange mislykkes, skyldes det bl.a. at de ikke er overbevist av verdien av sin egen utdannelse.

Det går an å argumentere for at søppeltømmernes arbeid er like mye kunnskapsbasert som IT-sjefens arbeid.

<< 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 213 >>

Search


Siste nyheter

Siste nytt internasjonalt

Siste linker til denne bloggen

Twingly Blog Search link:http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ 3

Bloggurat
Blogglisten

  XML Feeds