antropologi.info Forum og oppslagstavle

I forbindelse med hjelpearbeidet etter Tsunamien i Asia oppstår det mange utfordringer som antropologer kanskje er de som er mest egnet til å bistå med. Jeg tenker selvsagt på forståelser av lokal kultur i forhold til hjelpetiltak, noe som jo er godt debatert.

Men jeg ser også tendenser til at det oppstår kanskje uforutsette forestillinger, rykter, holdninger og så videre, som antropologer kunne fanget opp underveis og videreformidlet i form av veiledning til hjelpeapparatet.

For eksempel ser jeg at det skal sendes 1000 fiskebåter fra Colombo på Sri Lanka til de rammede områdene. Samtidig hører vi om hvordan det har bredt seg en sterk motstand mot å spise mat fra havet, spesielt fisk. Disse fiskene kan jo tenkelig ha næret seg på de atskillige menneskelikene som har flyte rundt, slik at det vekker forestillinger om kannibalisme. Slik kan hele fiskeflåten som sendes fra Colombo potensielt være til ingen nytte.

Dette er nok bare et banalt eksempel, en antropolog med bakgrunn i feltarbeid i regionene har nok veldig mye viktig å bidra med....

Jeg kan si meg enig i at den kunnskap om lokale forhold som antropologer kan tenkes å besitte vil kunne være med på å både effektivisere og kvalitetssikre arbeidet, men man skal samtidig huske på at sitater fra antropologer like gjerne brukes til å underbygge allerede innbilte sannheter om "de andre" Et eksempel finner man i en artikkel i nettavisen i dag (http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article325311.ece), der stammefolk på Andaman-øyene viste seg for verden: "Kun iført et klede rundt underlivet og amuletter rundt halsen kom de sju stammemennene ut av skogen til møtet med myndighetene, to reportere og en fotograf fra telegrambyrået Associated Press torsdag", kan nettavisen melde, og videre noteres det at de nektet å la seg fotografere fordi de kunne bli syke av det.
Informasjonen fra "antropologene" (som det heter i artikkelen) er i og for seg ikke så fælen, det er heller det at denne informasjonen blandes med slett journalistisk arbeid, preget av en språkbruk som kun tjener til å ytterligere sementere oppfatninger av disse stammefolkene som en slags "noble savages"; tenk, de besitter jammen "urgammel viten om vind, sjø og fugler", som sannsynligvis har reddet dem (! og sic!).
Trøstesløst det hele; jeg mener at antropologer selv etterhvert må arbeide hardere for at et stadig mer tidspresset journalistisk miljø tar hensyn til den antropologiske faglige integritet, og sørge for at man ikke blir satt i slike sammenhenger, der ens faglige betraktninger blir misoppfattet på en slik måte.
Denne kommentaren er også postet på min blog (se link til hjemmeside), og vil være en av flere kommentarer til den utfordring jeg ser komme stadig sterkere for antropologien; nemlig ikke bare å bli hørt, men å bli hørt rett.

Sjekk denne infoen. Også her brukes evolusjonistiske begreper om Andaman-stammene for å forklare utviklingsnivå.

Dessuten skrev A.R. Radcliffe-Brown sin første bok om disse folkene, kalt The Andaman Islanders

Interesant lesning. Teksten er også litt pornografisk i tillegg. Minner om etnografier fra for hundre år siden, men ble altså skrevet for noen få år siden. Opererer også med raseteorier. Det samme kan sies om en annen tekst på et nettsted som ofte blir nevnt som referanse: http://www.andaman.org/ Interessant i denne sammehengen er spesielt FAQ-seksjonen http://www.andaman.org/book/faq/textfaq.htm Lurer på hva Radcliffe-Brown har skrevet

Matthias Laubscher, en tysk antropolog som har forsket i India en stund har satt igang et hjelpeprosjekt, tar utgangspunkt i lokal sosial organisasjon, han vet at familiene har tette bånd med hverandre pga bryllup og at de hjelper hverandre: heller hjelpe noen få med store beløp enn så mange som mulig med et mindre beløp, hjelpen ville utløse en kjedereaksjon og være mye mer effektiv og bærekraftig, sier han til tysk tv ZDF http://www.zdf.de/ZDFde/inhalt/0/0,1872,2247200,00.html

Det slår meg også at det er en fare for at antropologi her blir forbundet med "primitive" stammer i fjerntliggende områder, snarere enn å representere en kunnskap om mennesker generelt. Dette er jo forsåvidt en utfordring for fagets omdømme som er godt kjent i det store og hele...

At antropologi fremdeles forbindes med eksotiske (og pornografiske) beskrivelser av fjærkledde og halvnakne "urfolk" blir som om legevitenskapen skulle først og fremst skulle forbindes med lobotomering og skalleindeksering, tidsmessig hører jo disse forestillingene og praksisene sammen. Her står man jo ovenfor en utfordring som hver og en av oss sliter med, spesielt de av oss som tilbyr kunnskap til det offentlige eller private...