MORGENBLADET

Disney, Sony og AOL Time Warner leverer underholdningen og tjener godt p� det. Mindre kjent blant verdens store innholdsleverand�rer er selskapene som leverer kunnskap. Men de er ikke dermed mindre pengemaskiner.
S� du er kjernefysiker, sier du? Men har ikke arbeid akkurat n�? Men du vil lese tidsskriftet Nuclear Physics, sier du? Et �rsabonnement koster 185 000 kroner. For dette kan du kj�pe en god bil, det er tredve tusen mer enn hva du m� ut med for en splitter ny Nissan Micra. Visst er dette ekstremtilfellet. Men utgiveren av Nuclear Physics, Reed-Elsevier, vet � ta seg betalt ogs� for sine �vrige publikasjoner. Det er nemlig slik at man verken vinner �re eller penger ved � v�re henvist til gratis informasjon p� nettet eller folkebibliotekene.

Tilbud og ettersp�rsel. Universitetet i Oslo alene abonnerer p� 15000 tidsskrifttitler og bruker i underkant av 30 millioner �rlig p� dette. Det er tilgangen til siste nytt innen naturvitenskap, teknologi og medisin som koster mest, og som Reed Elsevier er st�rst p�. Arne Jacobsson er overbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helsefag og har f�lgende � si om utviklingen:
� Det er ille. Men det har det alltid v�rt. Alt jeg kan gj�re er � gr�te litt, og betale.
Markedet for intellektuell eiendom er besynderlig, som marked betraktet. De egentlige innholdsleverand�rer, alts� forskerne som sender inn sin artikler, leverer stoffet gratis. Og de fleste av dem har utf�rt forskningen p� l�nn fra staten. Men for at resultatene skal leses av andre innen fagfeltet, m� staten, gjennom bibliotekene, betale store summer. Det markedsmessig underlige stanser heller ikke der.
� Slik systemet er bygd opp n�, s� er det et monopolmarked, forteller Arne Jacobsson.
� N�r man skal kj�pe en bil kan man velge mellom Ford, Saab eller Nissan. Bil f�r du jo uansett. Men du kan ikke bytte ut tidsskriftet Nature med tidsskriftet Science. Vi m� ha begge to. Artiklene er unike, de finnes kun der de publiseres og man kan ikke g� til konkurrenten etter et alternativ. Dermed har forlagene mulighet til � sette prisen som de vil, ettersom de vet at vi stadig m� kj�pe.
Prisutviklingen taler tydelig om hvilken gunstig posisjon de internasjonale forlagshusene er i. De siste fire �rene har det st�rste av dem, Nederland-baserte Reed-Elsevier �kt prisene med 36 prosent. En av de andre store leverand�rene, SAGE, har �kt prisen med 93,5 prosent p� fem �r. Enda et s�rtrekk ved dette markedet er med p� � forklare at investorer finner investeringen i store akademiske forlagshus sv�rt interessante:
� Det er jo bibliotekene som kj�per p� vegne av brukeren. Dermed er brukeren, den som ettersp�r, beskyttet fra � vite noe om prisen p� varen. Ettersp�rselen er den samme uansett pris�kning.
Dette siste gjelder alle biblioteker, folkebibliotekene like mye som fagbibliotekene. Bibliotekene er i det hele tatt en anomali rent markedsmessig, et avvik, som alltid vil skape slinger i valsen for den som �nsker et velfungerende informasjonsmarked.

Biblioteket �delegger. Bibliotekene b�r slutte � l�ne ut musikk og film, mente Oslos byr�d for kultur, Fremskrittspartiets Anette Wiig Bryn i forbindelse med kommunens bibliotekmelding. "Det undergraver markedet for butikkene som selger cd-er og dvd", sa hun. Uten at hun tok skrittet fullt ut og ogs� nevnte bibliotekenes undergraving av bokhandlerne. Det er imidlertid det problemet hun her peker p� som ligger under, prinsipielt, i de mange diskusjoner som for tiden f�res i biblioteksektoren � og i forsknings- og undervisningsverdenen. Og det er akutt, ettersom digital teknikk har gjort kopien like god som originalen.
Kopierer du Nuclear Physics til en digital fil, sier du? Selger du �rgangen for femti tusen, s� selger jeg den videre for ti tusen per eksemplar, eller kanskje for ti kroner, inntil markedet er �delagt.

Sindighet og overslag. I det vi n� kjenner som "Mp3-loven", det egentlig sindige forslaget til ny �ndsverkslov som Regjeringen n� har oversendt Stortinget til behandling, ser vi at digitaliseringens problem gir seg utslag i interessante fors�k p� begrepsmessige avklaringer. Hva regjeringen gj�r er � implementere EUs opphavsrettsdirektiv i den norske lovgivningen, som skriver seg fra 1961 og 1957. Hva man pr�ver p� er � beholde det skillet vi er vant til mellom kommersielle og ikke-kommersielle formidlere � som bibliotek og l�resteder. Men hva er et eksemplar? En lenke til en artikkel p� et nettsted, som en foreleser sender til sine studenter? Hva er en kopi, og hva i alle verden er � gj�re tilgjengelig rettighetsbelagt materiale? � ha en terminal, potensielt inneholdende alt mulig, st�ende i et bibliotek?
Universitets- og h�yskoler�det reagerer p� flere punkter i forslaget til ny �ndsverkslov og mener rettighetshaverne, oftest Kopinor, er blitt lyttet til i for stor grad.
"I proposisjonen legges det opp til innskrenkninger og begrensninger i utnyttelsen av materialet p� internett som vil f�re til helt uakseptable tilstander", skriver r�det i sin redegj�relse til Stortingskomiteen, og mener det m� ryddes opp slik at utskrifter som studentene tar hjemme av materiale som benyttes i forbindelse med studier, skal anses som privat bruk, og ikke skal m�tte godkjennes av Kopinor. Som bibliotekene m� ogs� l�restedene kjempe, paragraf for paragraf, for retten til � v�re annerledes, som en ikke-kommersiell virksomhet.

Den s�ml�se dr�mmen. Arne Jacobsson ved Bibliotek for medisin og helsefag er for fagbibliotekenes del s�rlig opptatt av muligheten til fjernl�n, alts� hvordan l�n bibliotekene imellom kan foreg�.
� Universitetet i Oslo har sv�rt mange informasjonsressurser og er leverand�r til mange rundt i Norge, men kan ikke i dag distribuere en artikkel elektronisk. Vi m� ta utskrift og sende den med vanlig post. Det tar tid, det er ineffektivt for alle parter.
� Men lisensavtalene dere har med forlagene gj�r at de ansatte har full adgang til elektroniske tidsskrifter?
� Ja, der har vi lisensavtaler hvor vi betaler for adgangen ogs� for sluttbrukeren, ogs� hjemme, ogs� p� hytta, s� lenge hun logger seg p� som universitetsansatt.
Det s�ml�se bibliotek er et slagord som fagbibliotekene betaler for � realisere. Men det ser aldri ut til helt � kunne virkeliggj�res n�r det gjelder folkebibliotekene. Godt vant som vi er med gratisprinsippet i bibliotekene og fri flyt av filer p� jobb, s� har vi en forventning om at bibliotekaren sender en digital versjon til v�r egen pc. Alt annet er tr�bbel. Men n�r kopien er blitt like god som originalen kan ikke et bibliotek henge med. Folkebiblioteket blir et sted like fullt av d�rlig hum�r som postens pakkeavdeling: Et sted der man st�r sint i k� og ergrer seg over den tungvinne ekspederingen av fysiske gjenstander. Bibliotekene � som posten � er like gode som f�r. Men hverdagen ellers glir glattere. Det er derfor en relativ forverring som rammer n�. Riktignok vil lovforslaget gi bibliotekene st�rre adgang til � digitalisere sine samlinger, og � gj�re disse tilgjengelige i terminaler i bibliotekene. Men her er kjelker i veien � sett fra menigmanns synsvinkel. Norsk Bibliotekforening p�peker dette:
� � kjempe for retten til � distribuere den digitale filen ut til sluttbruker er problematisk i forhold til EU-direktivet som lovforslaget bygger p�. Men vi mener det norske lovforslaget un�dvendig strammer inn de offentlige bibliotekenes handlingsrom, sier Kristine Abelsnes, leder av opphavsrettsutvalget i Norsk Bibliotekforening.
� Vi vil kunne digitalisere verk fra egne samlinger, men da kan brukeren bare se verket p� skjerm, og kan ikke kopiere noe, ikke engang ta en papirutskrift. N�r bibliotekene har digitalisert et verk, s� er det bare det biblioteket som eier det fysiske eksemplaret som vil kunne tilby kopiering til papir.

Konsortieavtaler. Det synes som om begrepet privatkopiering innsnevres � relativt sett � som f�lge av digitaliseringen. Mens den videre bruken av stoff fra biblioteket i hovedsak har v�rt regulert av �ndsverksloven, s� vil en strengere definisjon av privatkopiering f�re til at veien til det s�ml�se, det friksjonsfrie, folkebibliotek g�r gjennom avtaler der kontrakter med enkelte forlag regulerer den videre bruken. ABM-utvikling er statens senter for arkiv, bibliotek og museum. P� et seminar kommende uke presenterer de sine erfaringer og tilbud n�r det gjelder � sikre bibliotekene adgang til digitale ressurser, gjennom s�kalte konsortieavtaler. Ved � forhandle p� vegne av mange st�r dette organet sterkere enn det enkelte bibliotek vis-�-vis forlagene, og ikke minst har et sentralt organ st�rre kompetanse og kapasitet til � h�ndtere de kompliserte lisensavtalene det er snakk om.
En gang til: N�r biblioteket i Stavanger eier det fysiske eksemplaret s� ville jeg aldri, om jeg var i Skien, kunne g� p� biblioteket der og f� ta en utskrift, s� lenge papirvarianten er i Stavanger?
� Nei, du vil ikke kunne det, sier Kristine Abelsnes i Norsk Bibliotekforening.