Snart "teknoantropologi" i Aalborg
“Gammeldags antropologi får et skud teknologisk forståelse, når en ny uddannelse åbner til sommer. Med Globaliseringsrådets anbefalinger i ryggen skal de studerende lære om kultur, etisk beslutningstagen, teknologiforståelse og innovationskompetencer, melder danske TV2.
“Teknoantropologi” heter utdannelsen og “dækker over et nyt vidensfelt, hvor man betragter naturvidenskab og teknologi som menneskelige aktiviteter, der påvirker og er påvirket af kulturelle forhold.”
“Teknoantropologi handler om at studere teknologien med antropologens øjne", leser vi på universitetets hjemmeside.
Sjekk også et tidligere intervju med Mette Mark Larsen om designantropologi-utdannelsen ved Syddansk universitet.
SE OGSÅ:
Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma
Antropologer studerer danske bilister
Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?
How electricity changes daily life in Zanzibar - Interview with anthropologist Tanja Winther
Webutvikling: Antropologer sørger for vekst
Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj
"Fjellfinnhua": Ut mot kunstige skiller og samisk "negerdebatt"
Nei, denne gangen handler det ikke om at norsk innvandringspolitikk er mislykket. At den er naiv og sånn. Nå er det samepolitikkens tur. Det er ikke Norge som blir revet i filler, men Finnmark. Det er ikke bruken av ordet neger som skaper bråk, men fjellfinn(hua).
Det er mange kjente referanser i debatten om den omstridte filmen Fjellfinnhua som ble vist på NRK forrige uke.
Guro Saniola Bjerk laget filmen som en følge av de reaksjonene (bl.a. drapstrusler) hun som NRK-reporter fikk etter å ha sagt ordet fjellfinnhua i et direktesendt program for åtte år siden. Ordet «fjellfinn» har vært brukt av ikke-samer om den samiske befolkningen som et skjellsord, og mange samer finner ordet svært nedsettende.
I filmen hevdes det at det er en alvorlig “etnisk konflikt” på gang på grunn av Finnmarksloven. I en kronikk i Aftenposten skriver antropolog Gro Ween at filmen er unyansert og upresis. Finnmarksloven diskriminerer ikke på etnisk grunnlag. Ingen i Finnmark mister sine hevdvunne rettigheter:
I urfolkssammenheng er Finnmarksloven nokså unik. Arkitektene bak loven hadde som formål å skape forsoning, de rettighetene som tilkommer samene ble derfor utvidet til å gjelde alle i Finnmark. Som Bjerks film illustrerer innebærer etnisitet i Finnmark at mange er både- og, heller enn enten- eller. Finnmarksloven ivaretar nettopp disse nyansene, og er slik et unikt løsningsforslag på eksisterende konflikter, også i global sammenheng.
Filmen skapte også mye debatt da den ble vist i Oslo og Karasjok.
Finnmarks sammensatte befolkning er også tema i en ny bok som ble kort omtalt i Altaposten (ikke på nett). Den heter “Identities, Ethnicities and Borderzones: Examples from Finnmark, Northern Norway", skrevet av antropolog Kjell Olsen ved Høgskolen i Finnmark.
Boka er bygget på hans doktorgradsavhandling med samme navn. Olsen ser på “hvordan det offentlige og andre institusjoner viderefører et syn på det samiske som er klart avgrensbart fra en norsk kultur” ifølge Altaposten som refererer til en pressemelding:
- I hovedsak skjer denne videreføringen ved hjelp av symboler som har sitt utgangspunkt i en samisk reindriftskultur knyttet til indre strøk av Finnmark. Dermed blir denne formen for offisiell videreføring av samiskhet ofte stående i kontrast til lokal kultur på kysten og i fjordstrøkene av Finnmark.
Jeg har i hovedoppgaven min undersøkt lignende spørsmål.
SE OGSÅ:
Reindrift = samer mot nordmenn?
“Reinlykke": Mediene kan faktisk fjerne fordommer
Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)
Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående
Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?
(Oppdatering: Instituttledelsen reagerer) “Internt oppgjør. Det er brutt ut full strid mellom antropologene Sindre Bangstad og Unni Wikan i islamdebatten", melder Morgenbladet.
Artikkelen er full av dramatikk: “Det er full splittelse i det norske antropologimiljøet, og kampen kjempes både for åpen scene og i kulissene", påstår journalisten Anders Breivik Bisgaard og skrur opp forventningene enda mer: “I denne artikkelen", fortsetter han, “snakker Bangstad for første gang åpent om det han mener var forsøk fra Wikan på å kneble ham.”
Fortsetter man å lese vil man finne ut at selve saken er nokså tynn. Den handler stort sett om spekulasjoner. Det er ikke snakk om en splittelse i antropologimiljøet, men om en faglig uenighet mellom to antropologer i Oslo. Men temaet er sexy for mediefolk - islam:
En uke før jul sendte postdoktor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Sindre Bangstad, ut en e-post med sterke beskyldninger mot en navngitt kollega: professor Unni Wikan. Bangstad hevdet i e-posten at Wikan ved to tilfeller skulle ha forsøkt å hindre ham i å uttale seg kritisk mot den norsk-irakiske samfunnsdebattanten Walid al-Kubaisi. Wikan sto ikke på listen over mottagere av e-posten – det gjorde derimot flere avisredaktører, samt to av Bangstads kolleger ved Sosialantropologisk institutt.
“Slik jeg tolker det, var henvendelsene fra Wikan forsøk på å begrense min akademiske selvstendighet og rett til å ytre meg, sier Bangstad til Morgenbladet.
Hva er stridens kjerne? Unni Wikan skal i fjor mars ha kommet med det Bangstad tolker som en advarsel til ham etter at han i en kronikk hadde tatt til motmæle mot en kommentar Walid al-Kubaisi hadde skrevet om Tariq Ramadan.
– Jeg ble i en personlig samtale orientert av Wikan om at al-Kubaisi var en personlig venn av henne, og at han hadde vært det i ganske mange år. Andre må tolke hva som eventuelt ligger i dette, men jeg oppfattet det i hvert fall som en klar advarsel mot å i fremtiden gå i rette med al-Kubaisi offentlig, sier Bangstad.
“Og herfra stiger temperaturen", fastslår journalisten, og så “kulminerer debatten” når Bangstad kritiserer al-Kubaisis film Frihet, likhet og Det muslimske brorskap for to måneder siden. Han får en epost fra Unni Wikan om at hun er “forskrekket over hans uttalelser om filmen".
Bangstad sier:
– Igjen blir det et spørsmål om tolkning. Men jeg sitter i en midlertidig stilling som postdok-stipendiat på dette instituttet, hvor Wikan har vært professor i mange år, og har vanskelig for å se annet enn at e-posten var nok et forsøk på å advare meg mot å kritisere al-Kubaisi åpent.
Så legger han til at man “i altfor mange år skygget unna en debatt om Wikans rolle som premissleverandør for innvandringsdebatten.”
Mer er det ikke, en heller oppblåst sak med mer enn 13 000 tegn på to avissider, skrevet av en journalist som nok har lest for mye Dagbladet, VG og Se og Hør.
Wikan ville forresten ikke uttale seg om denne saken.
>> les hele saken i Morgenbladet
OPPDATERINGER: – Som instituttleder ved Sosialantropologisk institutt reagerer jeg med forundring på Morgenbladets framstilling, skriver Ingjerd Hoëm i Morgenbladet, der hun også blir intervjuet.
“Morgenbladet burde ikkje ha formidla grunnlause skuldingar", skriver Jon Hustad i Dag og Tid, mens vi leser på journalisten.no at “Morgenbladet forsvarer personangrep".
Maria Amelie pågripelsen: Slipp de papirløse fri! Like rettigheter til alle uansett statsborgerskap!
(sist oppdatert: 24.1.) Glem menneske-rettigheter: Jeg er en illegal, ikke et menneske, skrev Maria Amelie (25) for en uke siden i en kronikk i Aftenposten. Hun hadde rett. For få timer siden ble hun kidnappet av en gjeng politimenn i Lillehammer. 24.1. kl 1345: Nå er hun sendt ut av landet og allerede et blogginnlegg av henne: moskva, dag 1
«Årets nordmann» pågrepet etter å ha holdt foredrag, melder NRK. “Politiets Utlendingsenhet tar sikte på snarlig fengsling og uttransportering.”
– Måten hun ble pågrepet på minner om andre steder vi ikke liker å sammenligne oss med, sa Thomas Hylland Eriksen intervju med Adressavisen:
– Det er veldig sjokkerende, jeg trodde ikke mine egne øyne. Enn at noe slikt kan skje i et land av denne typen, Dette er jo ikke Iran eller Nord-Korea.
Antropologen hadde spist lunsj med Maria Amelie noen timer før hun ble pågrepet av politiet. Han hadde planer om å arrangere en konferanse sammen med henne.
Men kanskje kan pågripelsen være starten på en ny utvikling der menneskerettighetene og rett til migrasjon gjelder alle mennesker, ikke bare de med rett statsborgerskap.
Hadde hun nemlig hatt et EU-pass, ville hun ikke havnet i denne situasjonen. Der er ikke likhet foran loven. Migrasjon blir i økende grad kriminalisert og det bygges murer som aldri før. Resultatet er ifølge antropolog Owen Sichone en ny type apartheid.
En ny type apartheid: Høyteknologisk mur mellom USA og Mexico. Photo: Paul Garland, flickr
Maria Amelie har gitt de papirløse et ansikt. I 13 år har den tidligere sosialantropologistudenten levd i flukt fra myndighetene - åtte av dem fra norske. Hennes historie fortalte hun i boka Ulovlig norsk som kom ut i september og i en reportasje i A-magasinet. 16. desember kåret Ny Tid henne til Årets Nordmann 2010.
Protesten mot pågripelsen og myndighetenes vold har vært overveldende.
“Jeg nekter å tro at det norske folk vil støtte den type behandling som hun nå får", kommenterte en facebook-venninne. Flere bloggere engasjerer seg og skriver Fy skam! og La Maria bli! og Frigi Maria Amelie! Intet menneske er ulovlig. Også politikere fra forskjellige partier reagerte. Selv folk som er for en ytterligere innstramming av innvandringspolitikken som Nils August Andresen i Minerva kaller dette tiltaket for “både hensiktsløst og ondt” og mener det må gjøres om.
Støttegruppen på Facebook har etter få timer allerede 3000 medlemmer. Flere demonstrasjoner for Maria Amelie, melder VG. Og støttegrupper på Facebook Vokser med flere tusen i timen”, opplyser NRK. Nå (23.1.) er det mer enn 100 000 medlemmer i diverse grupper.
“Et stort flertall i det norske folk krever at Maria Amelie skal få bli i Norge. Selv i Frp er det bred støtte til Amelie", melder VG.
Fra demonstrasjonen i Oslo. Foto: Lorenz Khazaleh
Rektor Dag Hareide ved Nansenskolen sier til NRK at han skammer seg over å være norsk. “Dette er ikke en rettsstat verdig.” Han holdt selv innlegg under kveldens arrangement.
– Mitt innlegg handlet om Nansen, den første i verden som innså at flyktninger også hadde rett til identitet. Han hjalp 450.000 av dem med det med Nansen-passet. Mange av dem var russiske, som Maria Amelie.
– Nansen så at alle var like mye verdt. Det er en tanke som tydeligvis er umulig å få gjennomslag for i Norge, kommenterer Thomas Hylland Eriksen.
I et innlegg på Dagsavisens debattsider skriver antropologen at “pågripelsen av Maria Amelie foran Nansenskolen vil gå inn i historiebøkene som et sinnbilde av et land som har mistet kontakten med sitt verdigrunnlag". Maria Amelies “brutale pågripelse” er “ingen isolert hendelse, men typisk for denne statens behandling av rettighetsløse mennesker":
Regimet har selvfølgelig anledning til å håndtere utlendinger som de vil, og papirløse er uansett helt uten rettigheter. De kan når som helst rives ut av sengene sine midt på natten og kjøres, med eller uten blålys og sirener, til flyplassen for å bli tvangssendt ut av landet de har fått en tilknytning til.
Slik ønsker UNE, Knut Storberget og regjeringen at papirløse flyktninger skal behandles, og som utøvende makt er det deres rett å iverksette de nødvendige tiltak. Men da ville det samtidig være en stor fordel om denne staten sluttet å briske seg med menneskerettighetsbegrepet.
Flere, bl.a. Anders Heger og Orrvar Dalby ser pågripelsen som en ytringsfrihetssak. Norge har kvittet seg med en brysom kritisk stemme.
“Det er ikke mange papirløse som vil føle seg trygge nok til å stille opp å si sin mening etter dette", skriver antropolog og leder i Antirasistisk senter Kari Helene Partapuoli i Aftenposten. “Regjeringen har med dette effektivt kneblet ytringsfriheten til en av de svakeste gruppene i landet vårt. Dette er et demokratisk problem ikke bare for de papirløse, men for hele samfunnet.
Noe som jeg synes er skremmende er NTNUs avgjørelse om å forhindre at papirløse klarer å ta utdanning hos dem.
Maria Amelie har forresten blogget på http://mariamelie.blogspot.com/ helt fram til pågripelsen. Det er også blitt lagt ut åpent brev til Jens Stoltenberg
PS: Hun er bare en av mange som blir mishandlet av myndighetene. Ifølge SSB er det 18000 papirløse flyktninger i Norge. Se også tidligere kommentar Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold og nettsiden til kampanjen Ingen mennesker er ulovlige.
FLERE OPPDATERINGER
Magnus fra antropologibloggen Polytropical drøfter byråkratenes og statsministerens argumenter og spør Er likhet rettferdig?
Sigve Indregard har tatt en titt i Utlendingsloven og avslaget der Utlendingsnemna (UNE) skriver:
Selv om klageren skulle antas å ha en slik særlig tilknytning til riket… taler innvandringsregulerende hensyn med tyngde for at tillatelse ikke bør gis…
Han kommenterer:
Altså: den norske utlendingsloven gir blanke i retten til å få lov til å være i riket dersom det er her du har rotfestet ditt, dersom det finnes “innvandringsregulerende hensyn” som taler for det. Klarere kan det nesten ikke sies: Dine individuelle rettigheter betyr ingenting når det skaper ekstraarbeid for systemet. Gi faen i skjebnene — fokuser på statistikken!
SE OGSÅ:
Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold
Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?
Antropolog Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale
The “illegal” anthropologist: Shahram Khosravi’s Auto-Ethnography of Borders
“Human smugglers fight global apartheid”
Masteroppgave om tvangsreturer: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”
Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge!
Rettferdighet: For globale istedenfor nasjonale perspektiver
Globalisering skapte samisk
I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.
r ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk. Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område, forteller han:
– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.
Dessuten har samisk også pavirket andre språk.
>> les hele saken i Nord-Salten
Tidsskriftartikkelen er (selvfølgelig) ikke på nett.
Øystein A. Vangsnes jobber som Bruce Morén-Duolljá ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. På forskning.no skrev han for to år siden om sørsamisk som truet språk, ny forskning og revitalisering.
“Eg trur like fullt det er svært få som er klar over at nokre av dei aller verst stilte språka høyrer heime i våre eigne område", skriver han.
SE OGSÅ:
Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden
For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk
Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme
Vil kartlegge det samiske Salten
Religiøse motiver bak fornorskningen av samene
Avkoloniserer Sapmi med joiken
Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”
Doktoravhandling tetter hull i Bygde-Norge
Altfor få antropologer interesserer seg for livet i Bygde-Norge. Anne-Katrine Brun Norbye er en av dem. I tre år har hun vært på feltarbeid på stølene i Hemsedal og dokumentert livet der. Like før jul forsvarte hun doktoravhandlingen sin “En fornemmelse av støl".
På 300 sider skriver antropologen om alt fra navn på husdyr til slektskap, selvrealisering og kvinnefellesskap, om lyden av stillhet, stølturisme, fortellinger om det underjordiske Haugafolket, magi, ritualer og innovasjon. Ja, hun har skrevet en riktig tradisjonell etnografi om norske forhold.
Jeg må si det var klart en av de beste avhandlingene jeg har lest i det siste. Den er velskrevet med nesten uten jargon. Hun setter også funnene sine i en større sammenheng. Livet på stølene kan lære oss noe nytt om tilhørighet og integrering, livskvalitet og globalisering.
Forskeren fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI) viser blant annet hvor viktig følelser og sanseinntrykk er for å skape tilhørighet til et sted - aspekter som forskningen om tilhørighet hittil har viet lite oppmerksomhet.
Avhandlingen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men jeg har skrevet en sak om den på SAIs hjemmeside og oppsummerte en artikkel av henne om magi, trolldom og Haugafolket i Hallingdal.
SE OGSÅ:
Hvor er antropologene når Bygde-Norge går på jakt?
Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”
Ordinær i Oslo eller stjerne i Finnmark? Doktoravhandling om innflyttere
Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk
På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.
Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.
Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.
Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.
I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.
Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture": Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.
I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People - A Forgotten Cultural Minority.
Digital antropologi: Derfor er internett så viktig i Tanzania
I Sverige brukes Facebook til å holde kontakt med folk i samme by. I Tanzania er Facebook veien til verden. Det er på nettet studentene får kunnskap, for i biblioteket er det nesten ingen bøker.
Dette forteller sosialantropolog Paula Uimonen i et intervju med Computerworld Sweden.
I løpet av våren kommer hennes nye bok ut: Digital Dramas. Art, Culture and Multimedia in Tanzania, i tillegg en hjemmeside med forskningsresultater, bilder og videoer fra hennes feltarbeid blant studenter på en kunsthøyskole i Tanzania.
– Många av de studenter jag träffat där har aldrig använt internet innan de kom till konsthögskolan. Och så börjar de använda Facebook. De går från inget till Facebook, forteller hun i intervjuet.
– För dem som inte har råd att resa innebär det en möjlighet att hitta information och få kontakter över hela världen. Det skapar en känsla av samhörighet – men också en insikt om vad de saknar.
Paula Uimonen skrev den første avhandlingen i digital antropologi i Sverige. Hun disputerte i 2001 med Transnational.Dynamics@Development.Net Internet, Modernization and Globalization. Allerede på 90-tallet interesserte hun seg for nettets potensial i fattige land. I 1997 skrev hun for ekstempel om The Internet as a Tool for Social Development og så i 2003 om Networks of Global Interaction (pdf)
For tre år siden var Arjun Appadurai i Oslo. Digitale media og nettsamfunn kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, fortalte han. De nye mediene utvider menneskenes horisont og styrker menneskenes "capacity to aspire". Denne evnen til å ville noe, til å lengte og strebe etter noe annet og bedre er etter hans overbevisning et av de viktigste ressursene for å bekjempe urettferdighet.
SE OGSÅ:
Ethnographic study: Social network sites are "virtual campfires"
How internet changes the life among the First Nations in Canada
Internet and development in India
Internett - samenes og antropologens beste venn
Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen
Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet
Online: New book on the cultural significance of Free Software
