:: antropologi.info ::

“Forskningsrapport stilles ut i tegneserieformat", melder Høyskolen i Oslo.

To antropologer - Anne Leseth og Aleksandra Bartoszko har gått sammen med tegnserieskaperen Marcin Ponomarew og laget tegneserien Public Space, Information, Accessibility, Technology and Diversity at Oslo University College.

Antropologene undersøker tilgjengeligheten til lokaler og informasjonstjenester ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er basert på antropologisk feltarbeid. Noen av tegningene viser situasjoner som forskerne selv har observert, andre viser situasjoner som informantene har erfart.

Ideen om å lage en tegneserie fikk Aleksandra Bartoszko under sitt feltarbeid, forteller hun til HiO-nytt:

– En internasjonal student spurte meg hvor studieadministrasjonen lå. Hele situasjonen var veldig “grafisk” og det var slik jeg kom på ideen om at dette kartleggingsprosjektet faktisk kunne tegnes.
 
– Vi hadde fra starten av tenkt på hvordan vi kunne formidle dette på en alternativ måte og denne situasjonen med studenten minnet meg litt om karikaturer og morsomme tegneserier der man avslører absurditeter i samfunnet.

Ved å presentere prosjektet i dette formatet, kan man nå ut til flere enn man ville gjort med en tradisjonell skriftlig rapport, understreker Anne Leseth.

>> les hele saken i HiO-nytt

Tegneserien har allerede fått mye positiv tilbakemelding i kommentarfeltet.

>> se tegneserien på nett

OPPDATERINGER:

• Aleksandra Bartoszko skriver for antropologi.info The Anthropological Comic Book - an alternative way of reaching the audience og blir oversatt til polsk: Komiks antropologiczny.
• Videnskab.dk intervjuer Aleksandra Bartoszko: Tegneserier kan også formidle videnskab

Aleksandra Bartoszko har i flere bidrag her på antropologi.info vist nye måter å gjøre antropologi på, se bl.a. Pecha Kucha - the future of presenting papers? og serien Kan antropologi være kunst? Kan kunst være antropologi?.

SE OGSÅ:

Doktoravhandling ble teaterstykke

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Nigel Barley: “Fiction gives better answers than anthropology”

Utsatte legebesøk er årsaken til at mange dør av kreft. I sin doktoravhandling forklarer antropolog Rikke Sand Andersen hvorfor mange dansker nøler med å oppsøke legen, melder Kræftens Bekæmpelse og aviser som Information.

Hun har fulgt 30 kreftpasienter i alderen fra 32 til 82 år i region Midtjylland. Mange utsetter legebesøket av angst for en kreftdiagnose, andre av hensyn til omgivelsene sine eller fordi de ikke vil virke som hypokondrer.

Antropologen forteller:

– Jeg kan se et mønster i svarene, som ud over folks overvejelser om, hvorvidt de kan tillade sig at forstyrre deres egen læge, også afslører, at mange finder det svært at vurdere, om deres symptomer er de rene bagateller eller et reelt tegn på sygdom. Med andre ord: Er det blot kroppen der ”larmer” lidt, eller er det alvorlig sygdom. Derfor kan der let gå nogen tid, inden de reagerer på det.

– Ofte finder mange jo alle mulige gode forklaringer på de symptomer, de oplever. Hvornår er rumlen i maven et tegn på kræft, og hvornår skyldes det stress?

- Man kommer ikke uden om, at det er en ”social begivenhed” at blive syg. For nogle er det forbundet med et tab af status. For andre kan det forrykke nogle sociale strukturer og ændre på den rollefordeling, de har i deres familie. Mange trækker derfor tiden ud ved at ”stikke hovedet i busken”. De vil ikke pylres om. De vil lige på ferie, flytte eller skifte job, inden de går til lægen

En typisk forklaring lyder slik:

”Min rumlen og uro i maven startede nok for halvandet år siden, hvor jeg var sløj med influenza. Men der har været så meget andet at se til med bl.a. sygdom i familien, så jeg troede bare, at mavesmerterne skyldtes det stress og pres, jeg var under. Først da smerterne blev rigtig stærke, gik jeg til lægen. Man vil jo ikke være hypokonder, vel?” (63-årig kvinde med tyktarmskræft)

Antropologen mener det er viktig å undersøke hvordan helsesystemet påvirker folks beslutninger om å oppsøke legen.

>> les hele saken på cancer.dk

>> last ned hele avhandlingen Approaching Patient Delay and Cancer. Anthropological Perspectives on Concepts and Causes (pdf)

SE OGSÅ:

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

Hvordan studere og forstå lidelse?

Hvordan måle effekten av alternativ behandling?

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Kulturens forakt for svakhet - eller: Hva er normalt?

“Ethnographic perspectives needed in discussion on public health care system”

Hvorfor skriver antropologer bare for kollegaene sine? Hvorfor skriver masterstudenter bare for seg selv og foreldrene sine?

I tidsskriftet Betwixt & Between som nylig havnet i postkassa mi, forteller masterstudenter fra hele Norge om forskningen sin. Egentlig en god ide. Men meningen er dessverre ikke å nå ut til den interesserte offentligheten.

I forordet skriver redaksjonen i en merkelig blandning av arroganse og oppgitthet:

“Denne boka fortjener oppmerksomhet. Mer oppmerksomhet enn den får. Den tilbyr grundige innsikter gjennom solide arbeider, noe som ikke alltid kan hevdes gjeldende for den konstante produksjon av ytringer i det sosiale rom. (…) Årets redaksjon har likevel en snikende følelse av at denne utgaven ikke blir lest av mange utenfor faget vårt, dog med verdifulle unntak i familiemedlemmer og nysgjerrige akademikere. Slik er status quo, men slik er det for all viktig og god litteratur.”

Med en slik merkelig holdning vil det nok ikke endre seg noe. Det gjør ikke saken bedre at boka eksisterer kun på papir og at det ikke engang finnes informasjon om den nye utgaven på nettet. Googlet men fant ikke noe.

Se også tidligere saker om Betwixt & Between Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere? og Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Democratic Publishing = Web + Paper

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

- Godt språk forgyller forskningsresultatene

Overalt i verden kjemper folk mot undertrykkelse og for rettferdighet - ikke bare i Egypt. Antropolog og frilansjournalist Kristina Johansen skriver i den nyeste utgaven av Le Monde Diplomatique om kvinner som kjemper mot paramilitære grupper i Colombia:

“Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler mot paramilitære grupper.”

Etter en massakre stiftet de organisasjonen “Kvinner som vever fred” (Wayuu Munsurat).

“Hvis vi ikke protesterte mot de paramilitære, ville massakren og den interne fordrivelsen forblitt ustraffet. Jeg tror det faktum at de drepte var kvinner, ga oss ekstra mot og styrke", sier Telemina Barros Fince.

>> les hele saken på bloggen hennes

Kristina Johansen har skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi høsten 2004 med tittelen ”Som i en boble. Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom“

SE OGSÅ:

Antropologi og konflikt: “Bare det å skrive om det er viktig”

- Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Chronicles Women’s Social Movements in India

Nordmenn, indere og afrikanere sammen mot Coca Cola, Bush og fattigdom

Peru: - Grasrotorganisering gir håp

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

“Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker.”

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise Hotel som “Richard". Han kommenterer refleksjonene til masterstudent i antropologi, Sarah Warny Berg, som har skrevet kronikken Til fest med guderne fra ‘Paradise Hotel’ i Politiken.

Antropologen har vært på feltarbeid for å finne ut hva det er som får folk til å delta i denne reality-serien.

Som antropolog studerer man slike serier som fenomen for å forstå samfunnet vi lever i - helt uavhengig av om det er latterlig for noen eller ikke.

Det er blitt en fin tekst om en Paradise Hotel-fest der Sarah Warny Berg samtidig forteller leserne om at antropologi slett ikke handler om såkalte eksotiske folkeslag på fjerne kontinenter:

Blikket på de andre gjorde, at man senere i antropologien begyndte at vende blikket hjemad og forundre sig over, hvorfor det egentlig var, at man gjorde, som man gjorde i antropologens egen kultur. Jeg spænder derfor tropehjelmen og begiver mig ud på en postmodernistisk safari for at finde ud af, ’hvorfor de gør, som de gør på Diskotek IN’. (…) Tropehjelmen minder mig om, at jeg skal se det fremmede i det velkendte og det velkendte i det fremmede. (…) En tilsyneladende kaotisk diskoteksfest åbenbarer måske en dybereliggende diskurs i samfundet.

Og denne diskursen handler blant annet om medier, ritualer og behovet for å bli sett og anerkjent.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen

”Eurovision produces a new form of unity”

Earth Hour - The first globalized ritual?

Exploring the honor culture of social media

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

For to år siden ansatte en kommune i Danmark en antropolog for å få ned sykefraværet. Nå har Viby skole i Danmark engasjert en antropolog for å forklare det lave fraværet blant elevene.

Antropolog Karin Daugaard Hansen forklarer:

“Jeg skal se, hvad det er, der virker for Viby Skole. Det handler rigtig meget om hverdagsrutiner og de små ting. Det er det, jeg kalder for tavs viden. Det er noget, man bare gør uden at tænke over det, for sådan gør man bare. Det er de helt små ting, jeg kigger efter, når jeg observerer.”

>> les hele saken i Hvidovre Avis

Antropologen har vært borti lignende problemstillinger i sin masteroppgave om frafall i yrkesfagene

SE OGSÅ:

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Helsevesenet etterlyser antropologer

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

Mens statskirkene gradvis tømmes for folk, popper kristne innvandrermenigheter opp over hele Oslo, melder Aftenposten.

Samme trend gjelder også resten av landet ifølge rapporten som den kristne organisasjonen DAWN Norge har utarbeidet.

I 2005 var ifølge DAWN om lag tre prosent av Oslos befolkning såkalte aktive kristne. Nå har andelen økt til fem prosent - grunnet innvandring. Hver uke gjennomføres det gudstjenester på nær 35 språk i Oslo, sier Øivind Augland, leder i Dawn Norge, til Aftenposten.

– Vi er blitt så opptatt av å snakke om muslimske innvandrere at vi ikke har lagt merke til at mange av dem er kristne, kommenterer sosialantropolog Berit S. Thorbjørnsrud.

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Flere ateister, men bibelbeltet består

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? Første masteroppgave om bedehuskultur i endring

Kolonisierer Afrika ved hjelp av kristendommen

Explores how indigenous peoples interprete Christianity

Book review: Religious globalization = Engaged cosmopolitanism?

Merkelig verden. I flere dager har vi nå vært vitne til et bredt folkelig opprør mot et udemokratisk styre, og for demokrati i Egypt. Men i en kronikk i Aftenposten forsvarer Unni Wikan mannen som har styrt Egypt i 30 år: “Mubarak er ingen despot. Han har vist seg situasjonen verdig ved ikke å gi etter for demonstranter som er ute av kontroll.”

Folk vil ikke ha demokrati, men “ro, trygghet, stabilitet, få livet sitt tilbake". Når hun omtaler demonstrantene så først og fremst i sammenheng med “kriminelle horder og kaos". Hun tror at “Mubarak forblir ved roret, med sitt folks støtte".

Også i Dagsavisen skriver hun at Mubaraks eventuelle avgang “ikke vi bli møtt med bare applaus". Mange, spesielt i fattigkvarterene, “sitter på nåler og frykter for fremtiden. Demokrati er ikke alt.” Samme budskap formidlet hun på TV2.

Wikan reagerer på lignende måte som den politiske eliten i Vesten inkl Israel: De er mer opptatt av “stabilitet” enn demokrati. Det er som Zenia Stampe skriver i Politiken: “Arabisk demokrati druknes i vestlig tavshed”.

OPPDATERINGER:

Til tross for at det er idag (1.2.2011) er 1-2 millioner på gatene i Kairo holder Wikan fast ved at Mubarak har befolkningen med seg. Hun mener media har “gitt et skjevt bilde” av det som skjer i Egypt. Journalistene følger strømmen og har ikke har kontakt med folkedypet, påstår hun.

Etter angrepet på demonstrantene skal Unni Wikan ha sagt “Ja endelig har de som støtter Mubarak kommet på banen” ifølge Shoaib Sultan på verdidebatt.no. “Jeg tror ikke hun gleder seg over voldsbruken, men det var absolutt ingen klar fordømmelse av disse angrepene", legger han til. Nettavisen skriver også om NRK-intervjuet. Hun sa også at “flere som tidligere har demonstrert for å få Mubarak til å gå av som president har byttet side".

Nå har jeg laget en oversikt over reaksjoner fra antropologer internasjonalt.

REAKSJONER

Shoaib Sultan skriver på verdidebatt.no at Unni Wikan argumenterer mot stråmenn og skaper skremselsbilder.

“Ikke bare er Wikans beskrivelse en forenkling av samfunnet hun snakker om, men den er også helt på linje med det regimet i Egypt har forsøkt å overtale folket med så lenge at de tror på det selv", skriver Hanna Yousef i Aftenposten

Mubarak har ikke mye å vise til, mener Unger Bigum (også Aftenposten)

“Unni Wikans debattinnlegg i Aftenposten mandag, er mildt sagt ukorrekt og viser at hennes analyse er gått ut på dato", skriver Mohamed Mahgoub. Det er de unge, velutdannede folk som har reist seg og talt, mens Wikans kilder i Egypt er de fattigste, uten utdannelse (Aftenposten 3.2.11)

Kronikken ble sendt verden rundt og havnet også hos antropologen David Price som kritiserer Wikan i Counterpunch:

Though Wikan has been working in Egypt since the late 1960s and is famous for her work studying Egypt’s urban poor, her analysis is unrecognizable to me as representing the mainstream views of the Egyptians.

Magnus på Polytropical kommenterer denne saken. Han kritiserer ikke Wikan, men belyser “hva som skjer når man tar et avvikende standpunkt", se Veien pendelen svinger. Wikan får ros på høyreradikale document.no, der vi også får vite at hun på TV skal ha sagt at demonstrantene er “kjøpt og betalt", se Modige Unni Wikan.

For mer bakgrunn se bl.a. intervju med Mona Abdel-Fadil i Morgenbladet og intervjuet med Hossam el-Hamalawy på Al Jazeera. Sjekk også Al Jazeeras Live Stream og spesialsider.

Omfattende analyser finner vi også på Global Voices og Zero Anthropology. Sjekk også reaksjoner fra antropologer internasjonalt

SE OGSÅ:

Bokanmeldelse: Unni Wikan: «Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater»

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris