antropologi.info - sosialantropologi i Norden blogg

    Auf Deutsch  |   English   |   Anthropology Newspaper  |   Anthropology Journal Ticker |   Tidsskrifter  |   Kontakt

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

by lorenz on Jun 3, 2010 in antropologi allment, formidling, internett og nettkultur, kunnskapsdeling på Internett

Hvorfor er norske akademikere fullstendig fraværende på sentrale offentlige arenaer – der hvor “den offentlige mening” dannes? Det vil si på blogger, wikier og på twitter for eksempel? Disse spørsmål stiller Martin Grüner Larsen i den nye utgaven av Prosa.

Klassekampens bokredaktør har skrevet noe av det beste om forskningsformidling jeg har lest på lenge.

I forhold til folk flest er akademikere fullstendig underrepresentert på nett, viser han. Hjernevask-debatten gjorde det overtydelig hvordan antiakademisk retorikk får dominere når fagfolk selv ikke tar del i den elektroniske offentligheten: I bloggosfæren, på Twitter og Facebook ble kjønnsforskningen, sosialkonstruktivismen, relativismen, ja samfunnsforskningen som sådan stemplet som udugelig:

I tider som denne, der forskningstradisjoner er under angrep og akademias grunnprinisipper trekkes i tvil, tror ansatte ved universiteter og høyskoler at opinionen kan vinnes med en og annen kronikk i papir­avisene. Hjernevaskerne vinner på walkover. Hvorfor holder forskerne seg for seg selv?


I USA er det helt annerledes, påpeker han. Der har også akademikere kommet langt mer på banen enn i Norge (gjelder forresten også antropologien. I USA er blogging er blitt mainstream blant antropologer, mens jeg føler meg ganske ensomt her på norsk…).

Ved å være fraværende på nett, viser Grüner Larsen, mister forskerne verdifulle muligheter for dialog, kunnskapstilegnelse og forskningsformidling. “Det er uforståelig at ikke akademiske institusjoner og personer allerede har fattet at bloggen er som skapt for akademisk kommunikasjon", skriver han.

I motsetning til hva Bologna-byråkratene måtte mene, er ikke skriving og forskning to separate prosesser:

Bloggens form er skriveprosessen. Man leser, man noterer, skriver, analyserer og diskuterer – og over tid dannes en tankeverden i teksten. (…) Hyperlenken gjør referanser og diskusjoner mellom tekster og stemmer enkelt, både når man fører diskusjoner på tvers av flere blogger og andre medieplattformer, og gjennom kommentarfeltet som muliggjør intens debatt og margskribling til alle publiserte tekster. (…) På sitt beste virker denne dialogen som en konstant fagfellevurdering. De elektroniske offentlighetene har iboende kvaliteter som egner seg til akademisk arbeid, om bare forskerne hadde vært der.

Hva er så problemet? Han peker på disse tre:

(1) manglende incentiver for å drive med forsk­ningsformidling:. Det norske forskningssystemet er regulert slik at forskere drives mot å publisere rituelle tekster i prestisjetunge internasjonale fagtidsskrifter, som kun leses av en håndfull fagfeller, og som sikrer at kun ytterst få, meget spesielt interesserte nordmenn skal få tilgang til disse.

(2) Kultur for å være fagintern: Mange forskere signaliserer (åpent, eller mer skjult) skepsis til aktive og synlige kolleger. “Det virker nesten som om motviljen mot den elektroniske offentligheten handler om motvilje mot en pluralistisk, folkelig offentlighet like mye som noe annet. På dette punktet har nok kulturkjempere rett: Akademia er en elitistisk institusjon.”

(3) Manglende ferdighet til å tenke høyt og skrive kort: Vi må anerkjenne at former som Twitter og bloggen har en naturlig plass i kommunikasjonsfloraen sammen med avisen, tidsskriftet og boka, mener han: “Om du ikke kan skrive en 400 siders fagintern avhandling om ditt forskningsfelt, så er du ikke en fullkommen forsker. Men om du ikke kan komprimere sentrale teser til en 30 sekunders elevator pitch eller noen 140 tegns twittermeldinger, så gjør du nok også noe galt. Hvorfor er det så lett for norske forskere å innrømme det første, men ikke det andre?”

Om ikke akademia deltar i de elektroniske offentlighetene, så oppfyller ikke dagens forskere sin samfunnsoppgave, mener han:

Samtalen har flyttet ut i disse rommene, og det er, som alltid, akademikernes profesjonelle plikt å bidra til samtalen. Norske forskere kan ikke vente på insentivene. Det har offentligheten ikke tid til.

Ved ikke å ta i bruk formidlingsmulighetene, men overlate viktige offentlige rom til andre, gir man antiakademiske meningsytrere stort spillerom. (…) Om ikke de 99 prosentene av norske forskere som uteblir fra de elektroniske offentlighetene, kan ønske det store, trådløse kommunikasjonseksperimentet som omgir dem velkommen, så har de antiakademiske kreftene ikke bare vunnet, de har kanskje til og med rett.

>> les hele saken i Prosa

Se også Jon Hoems kommentar Om fraværet av en digital offentlighet blant akademikere (infodesign.no)

Og Martin Grüner Larsen er selvfølgelig aktiv på nett, han blogger og twitrer.

Heldigvis er denne saken altså lagt ut på nett - i motsetning til Frode Storaas’ utmerkete ideer om multimedia-antropologi på nett i Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) som Universitetsforlaget nektet å frigi til nettpublisering i fjor høst. NAT er et tidsskrift som man ikke bør velge når man vil dele kunnskap på nett.

En bør da heller velge open access tidsskrifter, her er en oversikt. Et av de nyeste tidsskriftene prøver å bruke web2.0-teknologier, se New Open Access Journal: Anthropology Reviews: Dissent and Cultural Politics (ARDAC).

Her er en oversikt om interessante nordiske blogger (kun få antropologer). Masterbloggen er et lovende initiativ. Noen forskere har begynt å blogge på forskning.no.

På arkeologi-bloggen Ting och tankar har Åsa M. Larsson skrevet om vetenskapsblogging.

Jeg har vært opptatt av formidling på nett siden jeg startet opp antropologi.info for seks år siden, se et utvalg tidligere saker:

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Thomas Hylland Eriksen: - Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

En vitenskaplig innføring i blogging

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Elfenbenstårn akademia: Lav interesse for publisering på nettet

This entry was posted by admin and filed under antropologi allment, formidling, internett og nettkultur, kunnskapsdeling på Internett.
  • « Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre
  • "Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv" »

4 comments

Comment from: Enig

Enig

Enig med deg, Lorenz. Flere må med!

Dessuten gjør du en kjempejobb. Keep up the good spirit.

10.06.10 @ 06:08

Comment from: lorenz

admin

takk takk, skulle også ønske dagen hadde minst 48 timer….

17.06.10 @ 02:33

Comment from: Magnus

Magnus

Blogging er vel og bra, men om norske samfunnsforskere fører debatter i diverse nettfora, så tror jeg ikke dette vil bidra opp i mot opinionen. Om man ser på de mest leste bloggene i Norge så dreier disse seg om små korte notiser og tester av moteartikler (og kanskje ikke så rart iom at bloggen er perfekt for tenåringsdagbøker). Et akademisk innlegg kan fort bli langt og snirklete, og datamaskiner er (i hvert fall i forhold til min egen personlige mening) ikke den mest egnede formen for å lese lange fagrelaterte artikler. Men så er det jo også dette aspektet med å fatte seg i korthet. Å fatte seg i korthet betyr et par ting: at man må utelukke poenger, eller innfallsvinkler, som vanligvis da vil redusere fokus på et bredere perspektiv, og/eller at man muligens må legge forutsetninger for at leseren sitter inne med kunnskap for å kunne skjønne essensen i innlegget. I siste punkt faller opinionen fort av. I forhold til hjernevask-stilen så satt undertegnede igjen med et svært forenklet konsept hvor man plukket ut deler uten å se det i en større kontekst. Faren med akademia ute i den raske journalistikken er at holistiske perspektiver forsvinner (jmf tidligere punkter). Det er forresten interessant at THE ønsker mer antropologi på internett når han i Øyeblikkets tyranni funderer litt frustrert over den filtreringen man må bruke mye tid på å utføre i forbindelse med det svimlende kvantaet av informasjon som finnes. Jeg er absolutt ikke i mot blogging, og finner stor glede i antropologiske blogger, men synes kanskje at bloggingens status kanskje er noe overdrevet. At samfunnsforskere på nett vil vinne opinionen har jeg vanskelig for å tro. Jeg synes det egentlig sier sitt at kun 70% av ungdom i Norge mellom 20-25 år har fullført vgs, og at foreldregenerasjonen blogger på nett om at de synes barna skal få lov til å gjøre hva de selv vil. Og når samfunnsforskere uttrykker skepsis blir de nærmest kalt bedrevitende elitister. Jeg synes skepsisen til internett fra akademias side er berettiget. Mye fordi det er lettere å lese på Wikipedia og bli selverklært ekspert, enn å gå direkte til kilder og faktisk spesialisere seg i et felt over en årrekke. Hele prosessen med kildekritikk forsvinner i demokratiseringen av kunnskap, og flere kan ha en forestilling av at de kan mer enn spesialistene. Jeg tror (og må understreke tror) at det med Wikipedia har blitt svært mange flere lesere av leksika enn det tidligere har vært, og at dette har ført til at flere vet mer, men kunnskap og erindring er svært selektivt og kan vankelig erstattes med studier. I forhold til nevnte bok av THE kan det vel påstås at internettkunnskap fort blir “rask kunnskap". Rene foraer for akademia er kanskje ikke altfor dumt, men er vel i utgangspunktet hva det blir advart mot i Larsens artikkel. Hva som slår meg som overraskende er at det å være elitistisk er en svakhet, eller noe negativt. Det er svært overraskende i et land hvor man mener at alle har like muligheter. Vel, det her ble vel litt av en forsmak på et blogginnlegg som jeg, ironisk nok, jobber med, men for å understreke mitt forhold til blogging: det er svært mye synsing på diverse blogger, og i en tradisjon hvor man forsøker å fremme nye idéer kan dette føre til to ting: brainstorming, eller et stempel som useriøst. Mulig jeg virker en smule negativ her, men er vel heller en forsiktig og moderat optimist.

18.06.10 @ 21:49

Comment from: lorenz

admin

Hei Magnus, takk for kommentaren. Jeg er uenig i omtrent alt du skriver….. interessant….

Kan hende at blogging av og til blir hypet opp for mye, men i Norden har blogging ikke akkurat en høy status.

Å være skeptisk til blogger fordi det finnes mye synsing på blogger er etter min mening det samme som å være skeptisk til bøker fordi det finnes dårlige bøker. ˝

Blogging er sikkert perfekt for tenåringer - på samme måte som blogging er perfekt for forskere. En blogg er et publiseringsverktøy, ikke mer eller mindre. Du kan selv bestemme hvordan du fyller bloggen med innhold.

Det viktigste er etter min mening ikke å vinne opinionen, men å bidra til debatten med flere perspektiver. Vi er jo ingen politikere. Blogging handler om deling av kunnskap og tanker, men du kan selvfølgelig bidra på andre måter også, via twitter, facebook, wikier, tradisjonelle hjemmesider etc (og naturlig via tradisjonelle kanaler).

De fleste nettsider får de fleste treff via google. Jeg synes det er en fordel at en person som googler “most primitive people” ikke bare finner nedlatende artikler om visse befolkningsgrupper, men også artikler som kritiserer selve forestillingen om “primitive people".

Å fatte seg i korthet betyr ikke å utelatte poenger, men å framheve det viktigste. De fleste tekstene blir mye bedre når man er nødt til å kutte. Dette var et av de første tingene jeg lærte da jeg begynte å jobbe som journalist. Problemet med mange akademikere er at de mangler evnen til å fatte seg kort - hverken muntlig eller skriftlig, det har de nemlig aldri lært. Resultatet er at en ikke alltid er blir klokere av foredrag eller papers. Litt journalistisk kunnskap vil ikke skade.

Manglende forutsetninger lar seg mye bedre håndtere på nett enn på papir. Når du omtaler forfattere, bøker, fagord, teorier etc er det bare å linke til en nettside som forklarer det, mens du må bruke masse plass til forklaringer (eller må droppe det) på papir. Gode blogginnlegg og nettartikler består alltid av mange linker.

Hva er galt med å lese Wikipedia og bli ekspert? Hvorfor skal det være bedre å studere og pugge bøker andre har valgt ut for deg? Wikipedia har lagt bedre kildehenvisninger enn tradisjonelle leksika som Store Norske. Wikipedia driver ikke med egen research. De baserer seg på andre kilder. De er listet opp nederst på siden og kan man sjekke selv. Kildekritikk er blitt mye lettere på den måten. Også fordi artiklene blir diskutert på en egen side - disse diskusjonene kan være mer interessante enn selve artikkelen. Kvaliteten er selvfølgelig varierende, spesielt på mindre språk som norsk. Men Wikipedia er alltid et godt utgangspunkt for jakten etter mer kunnskap.

Det er som du sier med henvisning til Hjernevask: Holistiske perspektiver forsvinner i den raske journalistikken. Nettopp derfor er det godt at vi kan være redaktør på våre egne mediekanaler!

PS: Jeg skjønte ikke sammenhengen her: “Jeg synes det egentlig sier sitt at kun 70% av ungdom i Norge mellom 20-25 år har fullført vgs, og at foreldregenerasjonen blogger på nett om at de synes barna skal få lov til å gjøre hva de selv vil.” Hva mener du?

PPS: Øyeblikkets tyranni ble skrevet for ca ti år siden. Mye skjedd siden dengang også i forhold til filtrering….

19.06.10 @ 14:48

Leave a comment

In order to leave a comment Log in now! or Register now!

Comment feed for this post

Search

Døde lenker?

Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.

Siste nytt internasjonalt

  • antropologi.info is 20 years old - some (unfinished) notes and thoughts
  • More dangerous research: Anthropologist detained, beaten, forcibly disappeared in Egypt
  • When research becomes dangerous: Anthropologist facing jail smuggles himself out over snowy mountains
  • In Europe, more than two thirds of all academic anthropologists are living in precarity

Siste nyheter

  • Nettet blir stadig mindre - færre oppdateringer om antropologi i mediene på norsk
  • "Han var trolig den viktigste antropologen i vår generasjon"
  • Fredelig revolusjon eller militærkupp? Antropolog kritiserer fordømmelsen av Mali-opprøret
  • For mer bruk av religion i psykiatrien

Siste kommentarer

  • hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
  • lorenz on For mer kulturrelativisme
  • Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
  • Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
  • David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

Kategorier

  • All

Retain only results that match:

XML Feeds

  • RSS 2.0: Posts, Comments
  • Atom: Posts, Comments
More on RSS

©2025 by Lorenz Khazaleh • Contact • Help • PHP framework