Da Djevelen kom til samene

Samene er Djevelens eget folk, mente flere av de første kristne som misjonerte blant samene.

Espen Utaker, Vårt Land 14.01.2008

«Djevelforestillingen er en forestilling som ble tilført den samiske kulturen utenfra i møte med kristendommen», skriver Brita Pollan.

Hun har tatt for seg kildene til pionermisjonærer som virket i de samiske områdene. Det er særlig Isaac Olsen, Jens Kildal og den som i ettertiden har blitt stående som bautaen i samemisjon, Thomas von Westen, som forfatteren har fokusert på.

Satans tyranni. Isaac Olsen var den første nordmann som forsøkte å gi en sammenhengende fremstilling av samenes kultur. Olsen virket som lærer i Finnmark, og i 1715 kom han med beretningen; Om lappernes villfarelse og overtro.

Det viktigste for ham som kristen var å tilby hjelp til samer som i særlig grad var hjemsøkt av djevelen, noe han lyktes med i enkelte situasjoner som han forteller om i detalj. Dette var imidlertid så krevende og forbundet med så mange tilbakefall, at Olsen ikke tror noen vil lykkes med noensinne å løse samene fra djevelens makt.

«Det er forferdelig», skriver Isaac Olsen, «hvordan Satan tyranniserer disse arme forblindete barbarer og hedninger. Djevler følger alltid etter samene. De kan aldri bli fri fra dem. Samene og Djevelen er forbundet til evig tid. Ingen som er født av sameslekt kan komme seg unna Djevelens kunstner».

I Isaac Olsens fremstilling står Djevelen også bak alle vanlige ferdigheter samene trenger for å klare seg i livet. Alt de kan, har Djevelen lært dem. Samenes dagligdagse liv, er bare tilsynelatende et normalt liv, for alt er Djevelens blendverk.

Nøkkelen til forståelse. Brita Pollan skriver: «Uten kjennskap til den kristne djevelen, ville samisk kultur ikke vært begripelig for Isaac Olsen. Dette er nøkkelen til den forståelse av samisk kultur han ønsker å formidle. Han synes ikke å være i tvil om at samene i Finnmark er Djevelens spesielt utvalgte folk, slik de kristne er Guds eget utvalgte folk.»

Olsen mente at det språket samene aller først hadde, ikke egnet seg så godt til trolldom. Derfor lærte noide-gadzer, som er en helt bestemt type djevler som virker blant samene, dem et språk som passet bedre til å joike, rune og drive trolldom med. Fordelen med det språket var at de da kunne skjule sin trolldom for kristne mennesker, for dette språket er det ingen i verden som forstår. Slik ønsker samene at det skal være, så deres mørkets gjerninger ikke skal bli synlige.

Olsen skriver videre at: «Liksom Paulus satt ved den lærde Gammalies føtter, sendes samebarna i skole til Djevelen. Det er fjellsamene som tar seg av denne undervisningen. på vegne av Djevelen. Til dem sender sjøsamene barna sine. Fjellsamene har nemlig bedre tid enn sjøsamene til å øve seg i trollkunstner og djevelskap.»

Noaidene. Ifølge Olsen er noaidene djevelens profeter som hjelper Djevelen i å holde på samene. Han er utvalgt som Djevelens spesielle tjener. Brita Pollan skriver at hos samene var det noaidene som visste hva som skulle gjøres når onde krefter var aktive. Noaidene hadde både den styrke og den innsikt som krevdes for å hanskes med sykdom og andre kriser, og de kunne bruke magiske hjelpemidler. Noaiden kontaktet dødsriket for å få kunnskap om hvilket offer som ble krevd når døden truet en syk person. Samene hadde ikke utviklet en forestilling hverken om en absolutt god eller absolutt ond kraft i tilværelsen. Djevelforestillingen er en forestilling som ble tilført kulturen utenfra i møte med kristendommen, skriver Pollan.

Møtetvang. Jens Kildal tok teologisk embetseksamen i København i 1718, og ble to år etter ansatt som misjonær blant samene. Han giftet seg med en samisk jente, og sannsynligvis derfor er Kildals fremstilling av samene mindre eksotisk enn hos Isaac Olsen.

Samer ble hentet, til dels tvunget, ned fra fjellet for å delta på misjonssamlinger. Der lærte de om den treenige Gud. I følge Kildal var det ikke vanskelig for samene å godta treenigheten. Verre var det å godta at deres egne guder ikke var gode og hjelpsomme. Om de ikke var på høyde med den treenige Gud, var de likevel å anse som den som den treenige Guds hoffolk, mente samene. Jens Kildal skriver at han og andre lærte samene at det de hadde sett på som guder, var djevler. Både dag og natt underviste de, og mange allerede omvendte samer deltok også i dette arbeidet.

Mange samer tok imot tilbudet om å fraskrive seg Djevelen og bli Guds barn, men noen var mer gjenstridige. Samer anga andre samer som avgudsdyrkere til misjonærer. Samene måtte tilstå sin avgudsdyrkelse før de kunne få syndenes forlatelse og Guds tilgivelse. Mange ønsker å bekjenne sine synder, men forbudet mot trolldom ble tidligere straffet med døden. Derfor turte de ikke å bekjenne sine trolldomskunstner. Samemisjonær Thomas von Westen fikk opphevet forbudet mot trolldom. Uten at kongen hadde foretatt denne lovendringen, ville han ikke kunnet drevet sin misjon som var basert på syndsbekjennelse, skriver Brita Pollan.

Samenes apostel. Initiativet til den luthersk-evangeliske misjonen blant norske samer, ble tatt av den dansk-norske kongen, kong Frederik IV. Thomas von Westen (1682 1727) ble utnevnt som leder for misjonen. Den første av Thomas von Westens tre misjonsreiser startet i mai 1716. På sin første reise i Vadsø og Varanger besluttet alle samene som hørte von Westens tale å omvende seg til Gud.

«Luthers katekismus» var den første bok som ble utgitt på samisk. Den ble et viktig pedagogisk hjelpemiddel for misjonen. Men samene hadde runebommen som sin katekisme. De hadde ingen andre nedskrevete hellige tekster, og da Thomas von Westen samlet inn og konfiskerte trommene, kan det forstås som sensurering av et forbudt skrift.

Ifølge Pollan ødela norske samemisjonærer samiske offersteder og gudebilder, konfiskerte trommer, og de presset fram tilståelser om djevletro og fremtvang omvendelser og bekjennelser om tro på den ene kristne Gud. På den annen side inkluderte samene kristne symboler på sine trommer.

Vekkelsen. For samene ble den læstadianske bevegelse på midten av 1800-tallet den store vekkelse. Det førte også til voldelige konfrontasjoner mellom vakte samer og nordmenn som var «vanekristne», i det såkalte Kautokeino-oppgjøret i 1852. Dette oppgjøret er gjort om til film, med Nils Gaup som regissør, og har première på kino førstkommende fredag.

Kilde: http://www.vl.no/meninger/troetikkeksistens/article3278002.ece