(Lenker oppdatert 9.9.2019) For et par dager siden skrev jeg saken Yes to female circumcision? som fikk mye respons og ble mye lest. Innlegget handlet om antropolog Fuambai Ahmadu som i et intervju med Anthropology Today utfordret dominerende oppfatninger om kvinnelig omskjæring.
Nå har Hege Ulstein i Dagsavisen også tatt opp saken. Dette vil du ikke lese, skriver hun i en veldig god kommentar med mange nyttige linker med tilleggsinformasjon:
Akademikere som har forsket på omskjæring i afrikanske kulturer har gjort en rekke interessante funn. Opplysningene de kommer med har det til felles at de nesten aldri omtales i vestlig presse. Det er rart, for myteknusingen er massiv, oppsiktsvekkende og lærerik. Omskårede kvinner har like stor glede av sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner. Omskjæring er ikke bare en skikk som stadfester kvinneundertrykkelse. Det er i mange tilfeller en markering av kvinnelig kraft og makt. Plager som inkontinens, smertefull sex, menstruasjonsproblemer, infertilitet og infeksjoner er omtrent like vanlig hos kvinner som er omskåret, som hos dem som ikke er det.
Hun minner også på at “unødig kirurgi for å møte visse skjønnhetskrav” ikke er “noe bare afrikanske kvinner driver med":
Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløftning og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.
Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring, oppsummerer Ulstein, er altså ikke bare tuftet på fakta. Dette er et problem når man tenker på hva slags kontroversielle virkemidler myndighetene har tatt i bruk i kampen mot omskjæring av kvinner, påpeker hun. Hun nevner “tvangsundersøkelse av underlivet til småjenter, plukket ut etter etniske og rasemessige markører, mens de blir filmet. Inntil åtte års fengselsstraff. Omsorgsovertakelse.”
Men det betyr ikke at man skal heie fram skikken, understreker hun:
Men det betyr at vi bør møte problemstillingen med en helt annen ydmykhet og åpenhet enn vi hittil har gjort. Vi bør også omtale våre omskårede medsøstre med respekt. De har like stor rett som alle andre til å være stolte over kroppen sin. De er ikke «freaks».
>> les hele saken i Dagsavisen
SE OGSÅ:
Yes to female circumcision? Is it a good idea to fight against female circumcision? Not neccesarily according to anthropologist Fuambai Ahmadu
Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated” - AAA meeting part IV
Hva har høye hæler og omskjæring til felles?
Antropolog: - Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene
Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt
This entry was posted by admin and filed under Kultur tradisjon kunnskap, kjønn, vi og de andre, kropp. 
At det igjen er bläst liv i debatter om omskjering av kvinner er bra. Mer kunnskap trengs, og er nyanserte presentarsjoner. Men hvis man önsker a danne seg en mening, er det lurt ä basere den pà fagkunnskap. Desverre er mange av de fakta som presenteres i denne debatten ufullstendige og til og med feilaktige. Alle antropologer vet at man mä se nöye etter hvordan fakta blir frambragt, ettersom det alltid finnes motstridende funn og kunnskap om nesten ethvert tema. Ogsà her.
Det finnes en god del gode og nyanserte antropologiske analyser av kvinnelig omskjering, ogsa fra skandinavia, men när det gjelder risiko for helseksader er det begrenset hva vi vet. Vi vet noe om frekvensen av födselskomplikasjoner, mens andre komplikasjoner vet vi mindre om. Vi vet at noen dör, at noen fär infeksjoner, at noen har smerter ved menstruasjon, at noen typer omskjering öker infertilitet, etc etc, men vi vet ikke hvor mange. En studie fra Yemen der 600 mödre ble spurt om komplikasjoner etter FGM i détre, rapporterte om 2,3% dödlighet. Det betyr ikke at alle dör, eller fàr infeksjoner eller födselskomplikasjoner, men noen fär. Uavhengig av om praksisen oppfattes som meningsfull eller ikke, om det kan tolkes kvinneundertrykkende eller ikke.
Det blir ogsä veldig feil slik Ahmadu gjör og skille mellom “vi afrikanere” som praktiserr omskjering av jenter, nar de fleste afrikanske samfunn aldri har praktisert dette. Det er bare ca 1/3 av befolkningen i Afrika som har dette som sin tradisjon.
Det er heller ikke bevist at omskaredes seksuelle nytelse er like bra. Det finnes fä gode studier, resultatene spriker, men de fleste studier tyder pa det det for mange svekker nytelse og glede.
Sä, det er lett à bli facinert av en som bäde er fagperson og har personlig erfaring, men det finnes mange stemmer der ute, og fä fasiter.