antropologi.info, 22.9.04

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil


175-arbok (15K) - Skal antropologi bli noe annet enn et sært nisjefag, må det skapes en holdningsendring. Vi må dyrke fram en optimistisk entusiasme og en tro på antropologens evner og muligheter, skriver Geir Golden Sæther i sosialantropologi- studentenes årbok 2004 "Betwixt and Between". Årboka inneholder mye variert fra feltarbeidsopplevelser fra en ung norsk kvinne i et mannsdominert miljø i Vest-Afrika, opplysning om film som forskningsverktøy, og forteller om kaffeselskaper på Grønland og kommersialisering av fotball.


Årbokas forfattere er hoved- og masterfagsstudenter fra hele landet. Sæther har nok skrevet den mest provoserende artikkelen: Han kritiserer antropologistudentenes fordommer mot karriereplanlegging. "Idealet er å utføre ren forskning. Det vil si at studenten ikke skal påvirkes av kommersielle krefter. Dermed vegrer mange studenter seg for å samarbeide med industri, organisasjoner og andere potensielle framtidige arbeidsgivere", skriver Geir Golden Sæther, som har tatt en sivilingeniør-utdanning før han studerte antropologi.

På grunn av manglende samarbeid er det derfor etter hans syn ikke forunderlig at mange ikke vet hva antropologi er for noe og at det vanskelig å få relevante jobber. Det er viktig å skaffe seg kontakter mens en studerer. Et av de mange tipsene han formidler oss i artikkelen er å involvere relevante arbeidsgiver i hovedoppgaven.


Kritiserer undervisningen

Men utdanningsinstitusjonene må også gjøre sin del. "Hva med et obligatorisk fag i løpet av mastergraden hvor tema er bruk av den antropologiske kunnskapen i praktiske arbeidssituasjoner, foreslår han.

At undervisningen må forbedres og tilpasses forholdene utenfor universitetets vegger er også et sentralt tema i artikkelen av Aina Landsverk Hagen. Den tradisjonelle metoden - deltakende observasjon - er ikke lenger enerådene og blir supplert me av typer informasjonsinnhenting, bl.a. via intervjuer og de nye mediene sms, epost og chat. Ønsket om å få tilgang på litteratur som også omhandler den urbane ni-til-fire-hverdagen står sterkt blant studentene skriver hun. Det bør også reflekteres i hvordan antropologistudenten forberedes på å møte de nye kommunikasjonsformene, avslutter hun.


Antropologenes eurosentrisme

En annen forfatter som går i rette med faget sitt og holdningene er Christian Stokke. Han har vært på feltarbeid blant Rastafari-tilhengere i et diskusjonsforum på internett. Rastafari er en "afrosentrisk bevegelse blant afrikanere i diaspora" som har oppstått på Jamaica. Også hvite europeere sympatiserer med denne åndelige frigjøringsbevegelsen. Han nevner mange konflikter mellom hvite og svarte medlemmer i forumet. Typiske diskusjoner handler om hvite kan være Rasta. Europeerne mener en skal slutte å krangle om "rasespørsmål", Rastafari handler om fred og kjærlighet mellom alle mennesker.

Afrikanerne derimot blir daglig minnet på hudfargens betydning og blir, som en kvinne fra Kongo skriver "forbanna på alle disse såkalte hvite Rasta som prøver å fortelle oss hva Rasta bør være. De oppfører seg akkurat som de hvite har gjort siden kolonitidens morgen, kommer her og skal fortelle oss svarte hvordan vi skal leve våre liv. (...) Rasta er svart, svart, svart!"

Stokke siterer Thomas Hylland Eriksen som eksempel på at "lignende arrogante holdninger" også fins i norsk antropologi. I en artikkel i Morgenbladet kritiserer Hylland Eriksen afrikanerne for aggressive anti-europeiske holdninger og for å bygge sin identitet på å være anti-europeiske.

Stokke diskuterer her et sentralt og vanskelig spørsmål i antropologi som også er aktuelt på andre områder som f.eks. i urfolksspørsmål. Urfolkene baserer kampen om rettighetene sine på et nasjonalromantisk kulturkonsept som antropologer avfeier som konstruksjon, men for urfolkaktivistene oppleves som reell.


Å ta den andre på alvor

Antropologene har valgt å utforske mange aktuelle problemstillinger. Kjetil Haddal & Halvdan Haugsbakken tar for seg kommersialiseringen av fotball: Hvordan oppleves "markedspenetrasjonen" av fotballsupporterne? Haddal og Haugsbakken skildrer hvordan supporterne prøver å vedlikeholde en meningsfull fan-identitet selv om klubben ser dem som et "markedssegment som det kan tjenes penger på".

Supporterne mener pengene har ødelagt fotballen, de savner den gode stemningen og føler seg ikke lenger verdsatt. De synes det er galt å bli behandlet som kunder av klubben ettersom det er supporterne som gjør klubben til hva de er og ikke investorer og direktører.

Artikkelen minner om en banal, men viktig innsikt: Det er viktig å kjenne "den andre", ta han og hun på alvor hvis en vil lykkes. Det har flere og flere store selskaper skjønt og har derfor hyrt inn antropologer. En manglende forståelse av "den andre" rammer ofte virksomheten negativt og har utilsiktede bivirkninger. Astrid Kristine Breilid for eksempel skriver om de individuelle strategiene pasientene anvender for å klare seg i Chiles tredelte helsevesen. Et system som bare ser greit ut på skrivebordet, men oppleves som uheldig av mange og inviterer til misbruk. Artikkelen er en spennende studie i hvordan mennesker oppfører seg som "kunder" som må ta et valg.

Enda tydeligere kommer innsikten fram i Hanne Rekkebos artikkel. Hun har gjort feltarbeid blant tinnitus-rammede folk som deltok på et rehabiliteringsprosjekt. Hun skriver om et "gap mellom behandlere og rammede noe som avler frustrasjon og mistillit på begge sider" og framhever at "informantenes perspektiver kan gi et dypblikk i tinnitus og følgeplager slik uhelsen erfares og leves i hverdagen". Noe som kommer alle til gode.


Film som forskningsverktøy

Tre av de fire artiklene fra studentene i Tromsø handler om antropologisk film. Alle tre framhever at film ikke først og fremst er en illustrasjon til et skriftlig forskningspublikasjon, men et viktig verktøy til å skaffe seg informasjon og ny innsikt.

Teksten av Siren Hope er spesielt nyttig for de som trenger en lettlest innføring i visuell antropologi. Mens hun forteller om forskningen i Kollywood - tamilenes filmindustri i Chennai - nevner hun viktige navn som Jean Rouch og Edgar Morin som "ikke ville være fly on the wall" når de filmet. For dem er kameraet en "katalysator for å få ting til å skje".

Brigt Dale har forsket på Tobago og utdyper dette perspektivet i artikkelen sin. Han forteller om flere slike episoder der kameraen konstruerer situasjoner som viser seg å være viktige for forskningen. Reaksjonene på kameraen er forskningsdata: Hvordan ønsker en å presentere seg? Både Dale og Hope synes derfor det er viktig å la reaksjonene være en del av filmen.

Janno Simm har observert at han faktisk fikk de mest detailjerte forklaringene når informantene snakket til kameraen og ikke når han møtte opp med pen og notisblokk. Informantene forklarte dette slik: "Menneskene som kommer til å se filmen vet ikke så mye om livet vårt som du." Interessante diskusjoner oppsto mens han så filmopptak sammen med informantene sine.


Kvinner, mat og tilhørighet

Boka byr på mange interessante skildringer fra arbeidet i feltet. Bente E. Aster skriver om opplevelsene blant et mannsdominert musiker-miljø i Elfenbenskysten. Hun gikk gjennom mange kriser og lærte at hun må oppføre seg som "profesjonell forsker på jobb" og ikke som "en av dem" for å bli akseptert. En annen viktig innsikt: Krisen kan brukes som data: Den ga en "inside view" i kjønnsrollene: Situasjoner som oppleves som vanskelig å takle for forskeren, er dagligdagse opplevelser for kvinnene i Elfenbenskysten.

Kvinnenes rolle i samfunnet er et tema i flere artikler og gjenspeiler også overvekten av kvinnene i antropologifaget. Thera Mjaaland skriver om kvinner i Etiopia som bryter tradisjonelle mønstre ved å delta i militæret som kjempere for revolusjonen. For Mjaaland er det viktig å få fram at kvinnene kan være radikale (i den forstand at de utfordrer kjønnsroller) selv om de i dagliglivet gir inntrykk av at de følger konvensjonene strikt.

Et nytt perspektiv på inuittsamfunnene i Grønland gir oss Susanne Madsen. Susanne Madsen dro til inuittene for å studere kaffeselskapene deres. Madsen skiller mellom de mer spontane kaffebesøkene og kaffeselskapene som er knyttet til viktige hendelser som fødselsdag eller barnedåp. Kaffeselskapene er noe alle snakker om. Sammenkomstene rundt kaffeen er sentrale arenaer for nettverksbygging. Utvekslingen av invitasjonene skaper samhold. Tidligere studier nevnte først og fremst ritualene rundt kjøttdistribusjonen som sentrale for inuittsamfunnene. Madsen viser her at kaffeselskapene er minst like viktige.

Madsens artikkel eksotiserer det kjente. Det er gjennom studiet av det hverdagslige at de interessante aspekte dukker opp", skriver Astrid Stensrud i en annen artikkel om kvinner i et felleskjøkken i Andes. Flere bøtter og spann poteter skrelte Stensrud med kvinnene og ble derfor akseptert og sett på som en av dem. Hun lærte at "blant de ulike formene for gaver som utveksles i sosiale nettverk, har mat og drikke en spesiell betydning." Det er gjennom ritualisert utveksling av mat at samhold skapes og bekreftes. Matlagingen er kvinnenes domene og gir henne en maktposisjon i husholdet.

Kjersti Lillebø's forskning om migranter fra Jamaica i New York kommer til samme konklusjon. Hun skildrer omhyggelige forberedelser til Thanksgiving. Maten er det viktigste på denne dagen. Og den må være typisk jamaikansk! "Mat og ritualene rundt mat spiller en sentral rolle for diaspora-identiteten", skriver hun. Den jamaikanske maten er likevel plassert rundt en "roasted turkey". Det skal symbolisere at en likevel tar del i det amerikanske samfunnet. Kvinnene føler seg hjemme mange steder.


Stort Mangfold, men uklar profil

Årboka viser antropologifagets mangfold på en imponerende måte. I tillegg til ovennevnte studier fins det en tekst om møtet mellom protestanismen og den tradisjonelle anetroen i Madagascar (av Guro Veum), en filosofisk diskusjon av sjamanisme blant søramerikanske indianere (av Christian Sørhaug), og Audhild L. Kennedy viser hvordan adapsjoner utfordrer vårt syn på slektskap. Kristin Offer-Ohlsen advarer mot å sette likhetstrekk mellom kultur = fellesskap = etnisk identitet = kultur: Felles opphav fører ikke til fellesskap. Jon Harald Sande Lie avslører hvordan velmenende bistandsarbeidere overkjører lokale samarbeidspartnere og manipulerer informasjon for å tilfredstille det norske byråkratiet.

Mange tekster er lettleste og forståelig for folk utenfor akademia. Det fins likevel en stor forskjell mellom tekstene på norsk og på engelsk. Sistnevnte er ofte tung lektyre og ser ut til å henvende seg til et ekspertpublikum i vitenskapelige tidsskrifter og er sprekket med henvisninger som grenser til den utbredte uvanen kalt "namedropping". Denne uklare profilen (og mangelen på illustrasjoner) er årbokas eneste svakhet. Ellers kunne den ha fungert som et utmerket formidlingverktøy for antropologifaget.


Lorenz Khazaleh



LES MER

Kort om innholdet av årboka


OPPDATERING: Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Abstracts / prosjektbeskrivelser o.l.


Comments

Brigt Dale: Hei, Lorentz: Jeg synes det er hyggelig at du omtaler våre artikler fra rboka, men både Janno og jeg (undertegnede) er altså menn...
(22.09.2004, 15:35)

Lorenz Khazaleh: Takk! *kremt* Feilen er retta. Ikke alle antropologer er kvinner altså...!
(22.09.2004, 17:27)

Brigt Dale: Forøvrig ligger det en lenke til min film på denne siden (hvilket jeg jo selvfølgelig synes er hyggelig); i all anstendighets navn bør jeg kanskje oppgi Jannos: - http://uit.no/vcs/201/110 - - og Sirens: - http://uit.no/vcs/201/109 - - Kan også informere deg om at Siren vant førstepris i studentfilmprogrammet under Göttingen International Film Festival i år. Hjemmeside: http://www.iwf.de/gieff/index.html?=gieff.html
(23.09.2004, 08:21)

Lorenz Khazaleh: Takk for linkene. Noen av dem var allerede lagt inn direkte i teksten. - Her er også en interessant artikkel i Utropia - http://www.utropia.no/ut/1960.html
(23.09.2004, 22:38)




Søk antropologi.info

News

Nyhetsbrev

Meld deg på antropologi.info's månedlige nyhetsbrev:




CAPTCHA Image
-->

Skin by www.keoshi.com, modified by Lorenz