Antropologi og demokratisering:

Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre


Demokrati og demokratisering er aktuelle temaer i de fleste land i verden. Likevel lyktes det ikke å få demokratisering til å fenge som et anerkjent forskningsområde i antropologien. I den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift prøver antropologiprofessor Robert W. Hefner å endre på dette. - Tiden er inne til at vi antropologer erkjenner at demokratisering er en viktig del av det moderne sosiale feltet, skriver han.

Antropologer studerer menneskenes liv i alle dets facetter ved deltakende observasjon. Demokratisering høres abstrakt ut. Er ikke det statsviternes domene? Jo, det er det nok. Men ikke helt. Statsviterne fanger bare opp en del av det som utgjør demokratisering. Som Hefner skriver, så finner demokratisering ikke bare sted i statens korridorer og dokumenter, men også i dagliglivets uformelle samhandlinger. Her kommer antropologien inn.

- Demokratisering består av enkeltindivers og gruppers respons på muligheter og begrensninger når det gjelder offentlig deltakelse i den moderne verdens samværsformer. Den er ikke begrenset til bestemte kultursfærer, men finner sted mange steder i verden, skriver Hefner.

Han trekker særlig fram Thomas Blom Hansens studie "The saffron wave" om demokrati og hindunasjonalisme i India. Et annet eksempel (som Hefner ikke nevner) er demokratisering nedenfra, fattige menneskers initiativ som antropologen Arjun Appadurai beskriver i teksten "Deep democracy" ved hjelp av eksempler i Mumbai i India.

Det finnes mange temaer som kunne undersøkes: Hvorfor ikke studere overgangen til demokratiet i Afghanistan eller de pågående initiativene i Irak? Hvem driver prosessen fram? Hva er menneskenes oppfatning av demokrati? Er det konkurrende forestillinger? Hvilke interessemotsetningene finnes og hvordan blir de løst eller ikke? Eller en kunne undersøke nordmenns oppfatninger av demokrati: Hvorfor er det færre og færre som går til valg?


Valg og marked ikke nok for å få demokratiet til fungere

Hefner selv har studert demokratisering i Indonesia i en årrekke og er spesielt opptatt av mangfoldet i demokratiseringsprosesser og hvordan mangfoldet kan forklares.

- Skal vi forstå hvordan demokratiseringsvariantene er blitt til, må vi vite noe om de ulike samfunns historie, sosiale organisasjon og kunnskapstradisjoner, skriver han.

- Balkankrigene, folkemordet i Rwanda, framveksten av hindunasjonalismen i India og gjenopplivingen av rasismen i Europa var smertefulle påminnelser om at valg og marked alene ikke er tilstrekkelig til å få demokratiet til å fungere.


Kalkulerte valg, innbyrdes avhengigheter og spenninger

Han trekker fram Fredriks Barth prosessanalyse som spesielt fruktbar. Barth ser på fenomener og typiske trekk i samfunnet som et resultat av en prosess som er styrt av en blanding av kalkulerte valg og innbyrdes avhengigheter. Disse spenningene preger demokratiets vesen og mangfold ifølge Hefner:

- I mange moderne samfunn befinner påstått demokratiske praksiser seg side om side med praksiser som er aldeles udemokratiske. Så snart demokratiske praksiser har begynt å bli vanlige i en eller annen offentlig sfære, vil eliter eller andre steder i systemet kunne se det som nødvendig å allokere betydelige ressurser for å forhindre at prosessen sprer seg til andre sfærer. Demokratiseringsprosesser kan like gjerne utløse sosiale krefter som undergraver demokrati og sivil anstendighet mer allment.

- Den første oppgave må være å identifisere hvilke domener i et gitt samfunn er organisert på basis av demokratiske idealer og nøyaktig hvilke av demokratiets allehånde idealer det er som påkalles. Så må en undersøke hva slags spenninger som oppstår når demokratiske og ikke demokratiske sfærer konfronteres med hverandre, skriver Hefner.



LES MER


Søk antropologi.info

News

Nyhetsbrev

Meld deg på antropologi.info's månedlige nyhetsbrev:




CAPTCHA Image
-->

Skin by www.keoshi.com, modified by Lorenz