antropologi.info, 1.11.04


Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap


- Jeg er lei maset rundt copyright og den stadig mer og mer begrensede tilgang til forskningslitteratur. Det sa nylig Marshall Sahlins, en av de mest kjente antropologene og kunngjorde at han skal legge ut flere artikler ut på nettet - fritt tilgjengelig og gratis for alle. Han er ikke den eneste. Stadig flere forskere engasjerer seg for å frigjøre vitenskapen fra kommersielle interesser, blant annet i Open-Access-bevegelsen. Også i Norge.


Besøker du nettsiden til Norsk Antropologisk Tidsskrift blir du skuffet. Ikke en eneste artikkel er lagt ut. Heller ikke et besøk på nettsidene til de sosialantropologiske instituttene vil gjøre deg noe særlig klokere: Bare et fåtall av de ansatte forskere har lagt ut stoff. Publikasjonslistene deres på nettet ser akkurat ut som på papir og består av en kjedelig oppramsing av artikler og bøker. Bare et fåtall av antropologene - i Norge må spesielt Thomas Hylland Eriksen og Finn Sivert Nielsen nevnes - har lært å bruke nettet til det formålet det er blitt skapt for - til å dele kunnskap med andre.

AAA (American Anthropological Association) annonserte nylig at de kommer til å opprette en ny antropologi-portal AnthroSource som bl.a. inkluderer et søkbart arkiv med tidsskriftartikler. Men også denne tjenesten er forbeholdt medlemmene og abonnentene.

- Bekymringer over etiske dilemmaer i produksjonen av kunnskap om "de andre" har radikalt forandret måten antropologer driver forskning og skriver etnografier på, men har dessverre ikke forandret måten vi publiserer på, kritiserer antropolog P. Kerim Friedman ved Temple University i en tekst om Open Source Anthropology.

- Antropologer ligger etter andre fag når det gjelder å gjøre forskningslitteratur tilgjengelig. Hvis antropologer tar vitendeling alvorlig, er det nødvendig å stille seg spørsmålet om våre intellektuelle bidrag skal støve ned i lukkete arkiver eller om de skal være tilgjengelige for alle som "kan google", skriver han.


Kommersialisering av kunnskap

Under arbeidet med nettstedet antropologi.info slo det meg hvor entuastiske de fleste forskere har vært i nettets første fase i andre halvparten av 90-tallet: Mange tekster ble lagt ut, spesielle online-tidsskrifter og virtuelle biblioteker grunnlagt. Nå fungerer de fleste linker til disse nettstedene ikke lenger eller nettstedene er ikke blitt oppdatert på mange år (et eksempel: tysk- og engelskspråklige Ethnologie heute, i klassisk 90tallets design...). Bare fem prosent av de vitenskapelige tidsskriftene er fritt tilgjengelig på nettet (kilde).

En grunn er de strenge opphavsrettsbestemmelsene og en kommersialisering av kunnskap: Mange forlag har innført betalingstjenester. Hos Blackwell for eksempel må en punge ut med 25 Dollar for å få tilgang til en eneste artikkel hvis en ikke er abonnent. I Tyskland frister nettstedet hausarbeiten.de studentene med penger hvis de sender inn oppgavene sine: For å laste ned en hovedoppgave må kunnskapstørste internettbrukere betale rundt 30 Euro (240kr).

Vitenskapen lever av utveksling av tanker. For de fleste forskere er det viktigste å bli lest. Og å få innspill fra andre. Derfor er denne utviklingen skadelig for vitenskapen. Mange akademikere ser OpenSource-bevegelsen innen programvareutviklingen som forbilde: "Det kan være grunn til å tro at størst mulig åpenhet rundt alle deler av en forskningsprosess vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien, på en måte som er sammenlignbar med prosessene knyttet til utviklingen av åpen programvare", skriver medieviter Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen.

Saken er blitt spesielt aktuell i det siste på grunn av nedskjæringene i biblioteksbudsjettene samtidig med at tidsskriftabonnentene er blitt mye dyrere. Ifølge nyhetstjenesten På Høyden ved Universitetet i Bergen har de siste femten årene prisen på tidsskriftene økt med 200 prosent, mens prisindeksen bare har steget med 57 prosent. Resultatet er at vitenskapelige bibliotek kun har mulighet til å kjøpe inn en liten andel av den relevante tidsskriftslitteraturen.


Open-Access-bevegelsen og "kunnskapsallmenninger"

I slutten av 2001 ble derfor Open Access-initiativet stiftet. Et voksende antall av forskere og institutter og bibliotek fra hele verden har sluttet seg til initiativet som vil gjøre forskningslitteratur fritt tilgjengelig på internett.

Det var bibliotekene som har løftet denn diskusjonen til Norge og medisinerne har vært pionerene i å bruke Open Access løsninger - medisin er jo et område der det er spesielt viktig å ha umiddelbar tilgang til nye forskningsresultater. Som På Høyden meldte den 25.10.04, har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten inngått en nasjonal avtale med open-access utgiveren BioMed Central i England. Dette gir alle forfattere i Universitets- og høgskolesektoren muligheten til å publisere kostnadsfritt i deres 120 tidsskrifter. Alle open-access-tidsskrifter kan uten kostnader leses elektronisk av brukere i hele verden.

- Noe av bakgrunnen for denne bevegelsen er en større bevissthet om hvorfor forskerne publiserer. Det skal ikke handle om å fremme oss selv, men om å bidra til en felles "pool" av kunnskap. Kunnskap og derved forskningsresultater er et offentlig gode, sier prorektor ved UiB Rune Nilsen til På Høyden foran en konferanse om Open Access initiativet på Universitetsbiblioteket i Oslo ifjør høst.

- Det er viktig å unngå en kultur der ting blir gjort tilgjengelig kun for de som har tilstrekkelig finansiering og de rette kontaktene. Og at det er viktig å gjøre forskningen tilgjengelig for de store deler av verden som i dag ikke har råd til tilgang til de gode tidsskriftene, mener Nilsen.

Mye er på gang: Som Thomas Gramstad skriver i en epost til BibliotekNorge, har Elektronisk Forpost Norge grunnlagt et "Forum for kunnskapsallmenninger" skal samle institusjoner og personer som er interessert i og ønsker å fremme kunnskapsdeling og kunnskapsallmenninger.


Egenarkivering: Sosialantropologi på bunnplass i Norge

Universitene har også begynt med å opprette digitale arkiv. Tjenestene blir ikke særlig markedsført på bibliotekenes hjemmesider. En må nok lete seg fram. Ved Universitetet i Oslo er rundt 3800 hovedoppgaver og doktorgradsavhandlinger på nettet (se her). Omfattende er også listen i arkivet ved Universitetet i Bergen (se her) og Trondheim (se her), mens en ikke har kommet særlig langt i Tromsø (se her).

Men ikke alle av dem er lagt ut i fulltekst. Og Friedsmans påstand om at antropologer henger etter blir bekreftet når en sammenligninger antall oppgaver som er lagt ut i fulltekst. Av 212 sosialantropologi-oppgaver i Oslo er bare 7 tilgjengelig i sin helhelt, dvs rundt 3%, mens tallet er betydelig høyrere hos de fleste andre samfunnsfag (over 30%).

Men det fins også forskjellige private initiativ. Finn Sivert Nielsen har for noen år siden lansert nettstedet AnthroBase.com og brukt mye arbeid på å samle antropologiske hoved- og seminaroppgaver og lagt dem ut på nettet.


Nye muligheter

Flere og flere antropologer har oppdaget blogging som en grei måte å kommunisere med andre interesserte internettbrukere på. En Blog er en nettbasert dagbok og kan bli brukt til å meddele opplevelser fra feltarbeidet eller skrive ned notater om bøker en har lest eller vise til spennende stoff på nettet. Leserne har som regel mulighet til å kommentere innleggene. Også antropologi.info's nyhetsklipp er en blog.

Stikk i strid med det som mange tror, er det ikke særlig dyrt å ha en egen blog eller en hjemmeside. For antropologi.info betaler jeg ikke mer enn en 50-lapp per måned. Antropologi.info's design er hjemmelaget, men mange blogging-tjenester som Blogger, Bloglines eller norske Weblogg har ferdige maler som tilbys gratis. Ønsker en bare å legge ut hovedoppgaven, er det faktisk nok til å laste opp dokumentet og legge ut en link til dokumentet.


- Først på nett, så på papir!

Antropologen Alex Golub, som intervjuet Marshall Sahlins, foreslår i bloggen sin flere måter å fornye den antropologiske publiseringen på. Han er overbevist om at elektronisk publisering av tekster og bruk av alternative lisenser som Creative Commons er publiseringens framtid. En måte å framskynde utviklingen på er å gjøre det obligatorisk å publisere elektronisk først og så på papir, mener han.


LINKER

Vår spesial om Open Access og Open Source Anthropology

Søk antropologi.info

News

Nyhetsbrev

Meld deg på antropologi.info's månedlige nyhetsbrev:




CAPTCHA Image
-->

Skin by www.keoshi.com, modified by Lorenz