antropologi.info, 16.8.04

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Bokanmeldelse: Fuglerud (red): Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge


Hva har gamle damer på Frogner til felles med pakistanske innvandrere? Hvorfor er dans viktig for det tamilske samfunnet i Oslo? Bidrar lønnsarbeid til integreringen av innvandrerkvinner? I boka "Andre bilder av de andre - transnasjonale liv i Norge" ønsker 15 forskere å presentere et annet bilde om innvandring enn det man får gjennom media.


Det er viktig for bidragsyterne, skriver redaktør Øivind Fuglerud, å lage en bok som ikke kan tas til inntekt for noen av sidene i innvandringsdebatten. Forskernes oppgave er ifølge antropologen ikke å engasjere seg politisk, men "å innhente, presentere og diskutere kunnskap som kan være vanskelig for folk flest å skaffe seg".

Noe av det første Fuglerud opplyser oss om er at vi i Norge henger etter i innvandringsdebatten i forhold til andre land. "Mens vår hjemlige debatt nærmest utelukkende har vært ført innenfor en ramme av innvandreres tilpasning til norsk kultur og utarbeidelse av norske politiske løsninger", skriver han, "har den internasjonale fagdiskusjonen hatt fokus på i hvilken grad og på hvilken måte migrasjon kan og bør forstås i lys av tettere internasjonale relasjoner."

En stor del av boka består av portretter av mennesker, av samtaler og skildringer av viktige begivenheter.


Tamilsk dans, Gangsta-rap og verdensvante ungdommer

Av Jannike Vedeler får vi blant annet vite at det finnes tre tamilske danseskoler i Oslo. Hun viser hvor viktig dansen er for videreføring av tamilsk kultur og ikke minst for de rundt 200 jenter som går på kurs der. Vi blir presentert for en muslimsk kvinne som liker å være hjemme. Gunhild Farstads artikkel er en kritikk av den vestlige feminismen: "Å administrere en utvidet familie med innflytelse over husholdsøkonomien kan oppleves som en mer aktiv form for deltakelse enn ansettelse i renholdsbransjen."

Geir Moshuus tar oss med i et fengsel til den drapsdømte Aki. Vi lærer at det kan være lettere å forstå andre mennesker hvis vi snakker med dem om noe de selv er opptatt av, f.eks. Gangsta-rap. "Jeg lærte mer om Aki gjennom samtaler om Gangsta-rap enn da jeg snakket med ham direkte om hans liv. Det var som om den avstanden mine direkte spørsmål skapte forsvant når vi kom inn på gangsta-rap."

Et interessant spørsmål undersøkte Ada Engebrigtsen, Anders Bakken og Øivind Fuglerud: Somalierne og tamilerne blir gjerne trukket fram som motsetninger når det gjelder integrering. Blir levekårsforskjellene overført til neste generasjon? Forskerne finner mange likhetstrekk mellom tamilsk og somalisk ungdom. Begge grupper er del av et ungdomsmiljø som overskrider etniske grenser: "Der foreldrene ser ut til å delta på segregerte arenaer, er barna deres deltakere på arenaer der det norske ikke oppleves som en trussel."


Migranter i tid

Boka byr på interessante perspektiver: Kan det hende at migrasjon ikke bare betyr at en flytter fra sted til sted, men også fra en tid til en annen? For Kirsten Danielsen, Bjørg Moen og Anne Helset framstår frognerdamene som migranter i tid: Frognerdamene føler seg hjemløse på grunn av forandringene og trekker seg tilbake i hjemmet der de holder fast fortida. Kan en si de har skapt seg sin ghetto?

Et viktig poeng for forskerne er at integrering må sees i sammenheng med forholdene i hjemlandet. For eksempel er integrering lettere for de som har mulighet til å reise tilbake, skriver Kirsten Danielsen: "Blokkerte muligheter til hjemreise skaper savn og lengsel."


Postmodernistisk stammespråk

Det er mye interessant stoff i boka. Men det spørs om boka kommer til å nyansere innvandringsdebatten. Språket er altfor akademisk og teoritungt - postmodernistisk stammespråk på en måte. Hvordan skal en da oppnå redaktørens målsetning om å skaffe informasjon til "folk flest"? Språkvask hadde vært nødvendig!

Dessverre bruker forfatterne et for snevert perspektivt: Boka gir inntrykk av at det er bare innvandrere fra fjerne land som lever et transnasjonalt liv. Hvorfor er ikke nordmenn og europeere tatt med som på grunn av jobb, familie og interesser lever transnasjonalt? Et slikt perspektiv hadde bidratt til til å rive ned unødvendige skiller mellom nordmenn og innvandrere. Dessuten mangler det eksempler fra livet utenfor hovedstaden, så en mer treffende tittel for boka hadde nok vært "Transnasjonale liv blant innvandrere i Oslo".


Lorenz Khazaleh


En forkortet versjon av teksten er blitt publisert i avisa Utrop, 16.8.04

Søk antropologi.info

News

Nyhetsbrev

Meld deg på antropologi.info's månedlige nyhetsbrev:




CAPTCHA Image
-->

Skin by www.keoshi.com, modified by Lorenz