OL i Hellas: Om ville leker og antropologiske dager

MATTIS GOKSØYR, PROFESSOR VED NIH, Dagbladet

DE OLYMPISKE LEKER begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt til stede forrige gang Lekene gikk i Athen, i 1896. Da deltok det bare menn fra den hvite, vestlige del av verden. I St.Louis, USA 1904 fikk mennesker fra det som har blitt kalt den 3. verden lov til å delta, men ikke i de ordinære konkurransene. De ble plassert i et spesielt arrangement som fikk navnet «Antropologiske dager».

«Ville folkeslag» skulle testes i ulike idrettskonkurranser. Afrikanere, asiater og amerikanske indianere ble plassert på ulike startstreker. De hadde ikke meldt seg på, og de hadde ikke forberedt seg. De var i liten grad kjent med idrett slik den ble drevet i Vesten. Resultatene fra Antropologiske Dager ble vitenskapelig registrert og kommentert. Betegnelser som «latterlig dårlig forestilling» og «ikke bedre enn en skoleelev» ble oppsummert med at «den ville er ikke den natur-atleten vi har blitt lurt til å tro».

Resultatene fra 1904 kunne brukes til å fastslå at hvit, vestlig overlegenhet var en naturlig sak. - les mer