antropologi.info - sosialantropologi i Norden blogg

Running. Foto: zetson / Bada Bing, flickr

Bønder og samer krangler om reinen, skriver Aftenposten. Men det første som antropolog Cecilie Elen Myrnes la merke til var vennskap mellom nordmenn og samer. Nordmenn var til og med integrert i den daglige reindriften.

“Til min store overraskelse, var vennskap mellom samer og fastboende noe av det første jeg observerte i felten”, skriver Myrnes i masteroppgaven Møtes på halvveien? En studie av relasjoner mellom den fastboende befolkningen og reindriftssamer i et sørsamisk område.

Som i Finnmark har det vært en del konflikter knyttet til reindriften i Sør-Trøndelag, også etter Selbu-dommen. Men å framstille konflikten som etnisk slik det ofte gjøres i mediene ("nordmenn mot samer") har Myrnes lite sans for. Nettverk som krysser etniske grenser er nemlig heller regelen enn unntaket i det sørsamiske området.

Antropologen – som har norsk-samisk-kvensk familiebakgrunn – var spesielt overrasket over at ikke-samiske nordmenn er integrert i reindriften. På en vårflytting trodde hun først først at alle som var med var reindriftssamer. Men der tok hun feil. Fem av dem var ikke samer, men venner av reineierne. De hadde vedlikeholdt nære relasjoner til samene over mange år og ble så godt kjent med reindriften at de har fått status som ”innenfor” i reindriften selv om de ikke var samer.

“Det at nordmenn blir inkludert i så stor grad i den samiske reindriftskulturene var ikke jeg kjent med”, innrømmer hun.

Mange reineiere har dessuten funnet sine ektefeller og samboere i den norske lokalbefolkningen. Mange fra den norske lokalbefolkningen har altså slektninger eller har et utvidet nettverk hvor samer inngår i vennekretsen. Man kan derfor kunne anta at de etniske grensene blir visket ut i noen grad, skriver forskeren.

Hun skriver også om ulike typer økonomisk samarbeid og om bytterelasjoner som er enda mer utpreget enn verdde-ordningen som Harald Eidheim hadde beskrevet tidligere. Hun minner på at dagens reindrift også skaper arbeidsplasser for ikke-samer.

“Selv om konflikt om utmarksressursene har vært sentral i relasjonene mellom samer og nordmenn, så har ikke de økonomiske interessene stått i veien for et symbiotisk forhold mellom partene”, konkluderer hun.

Man kan være litt overrasket over at hun var så overrasket over at det fantes så mange “transetniske” nettverk. Men det er nok slik at den offentlige urfolksdiskursen er preget av svart-hvit-tenkning som usynliggjør nettopp slike forbindelser.

>> last ned oppgaven fra Munin, “Universitetet i Tromsøs åpne vitenarkiv”

Hvor viktig det er at forskere synliggjør forbindelsene mellom menneskene, forklarte kulturhistoriker Devleena Ghosh nylig på et seminar. I en annen masteroppgave beskriver antropolog Tereza Kuldova viktigheten av kryssende nettverk for fredelig sameksistens mellom hinduer og muslimer i Lucknow, India.