Category: "ledelse"
Kulturforskjeller: Ny bok tar et oppgjør med ledelseslitteraturen
“Amerikanere er individualister og arabere er autoritære.” Hvor langt kommer vi med slike karakteristika som utgangspunkt for kontakt med kollegaer og forretningspartnere? Ikke særlig langt, mener antropolog Bjørn Nygaard ifølge Politiken.
Avisa anmelder Nygaards bok “Kulturmødet på arbejdspladsen. Interkulturel kompetence som konkurrenceparameter”.
Anmedereren Kresten Schultz Jørgensen er begeistret og framhever bokas perspektiv på kulturbegrepet. Nygaard tar nemlig et oppgjør med den tradisjonelle ledelseslitteraturen der Geert Hofstedes stereotype framstillinger dominerer. Hofstede definerer et menneske først og fremst via dets nasjonalitet eller etnisitet (sjekk Hofstedes nettside med landoversiktene!):
Traditionelt bygger ledelseslitteraturen overalt i den vestlige verden på en kulturforståelse, man kunne kalde ’essentialistisk’, dvs. troen på, at kultur er en essens – en dybest set uforanderlig kerne, der kendetegner og styrer vores handlinger. (…) For essentialisterne er der et sammenfald mellem den nationale gruppe (f.eks. danskere), kulturen og det geografiske område. Danskere har f.eks. »kort magtdistance«, amerikanere er »individualister« og så fremdeles.
Bjørn Nygaards alternativ er relationismen, dvs. troen på, at forskellene er reelle, men også, at de opstår i mødet med andre mennesker, og at de derfor kan forandres. Vi har kort sagt den kultur, vi beslutter os for.
Boka ble også anmeldt på dknyt.
For noen uker ble antropologen intervjuet i ugebrevet A4. Der sier han bl.a. “Når vi ikke ser Hassan, men ’en tyrker’ på jobbet går vi glip af en masse muligheder for at høre Hassans ideer bidrag til at skabe innovation". Han stiller også spørsmål som “Er det ok, at vores amerikanske kollega bliver ved med at tale amerikansk, mens vores tyrkiske klandres for sit dårlige dansk?”
Bjørn Nygaard er medarbeider i ideThandling - et konsulentfirma som jobber med, ja, nettopp, “kulturmøder på arbejdspladsen".
SE OGSÅ:
Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?
- Arbeidsinnvandring betyr innovasjon
Antropolog fikk Microsoft til å tenke nytt
Thesis: When Norwegians do business in Brazil
“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” - RettØst er månedens antropologer
- Moderne medarbeidere er som tenåringer
Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne Ekman:
Moderne medarbejdere kan minde om teenagere. På den ene side er de overansvarlige - eller i hvert fald overengagerede. På den anden side er der en meget stor ansvarsfralæggelse, hvor man længes efter den autoritære chef, der sætter rammerne. De er ekstremt grænsesøgende og vil ikke have eksterne kriterier for, hvad der er godt. Men samtidig vil de gerne have, at chefen er der hvert andet sekund og fortæller dem, om de er gode nok. Chefen skal gå og blive på en gang. Det er det samme skisma som hos teenageren; jeg vil selv bestemme over mit liv, men du skal stadig give mig lommepenge.
Ekman er doktorgradsstipendiat ved Copenhagen Business School og studerer såkalte “kunnskapsarbeiderplasser". Hun mener medarbeidernes søken etter anerkjennelse har med nyere utviklinger i arbeidslivet å gjøre:
Arbejdspladskulturen i dag kræver, at man skal signalere, at man vil overskride sig selv hele tiden for at være ansættelsesrelevant. Det er ikke legitimt for en medarbejder at sige, at det hele skal være forudsigeligt. Vidensmedarbejdere flytter sig desuden meget fra job til job. Derfor bliver det vigtigt hele tiden at være attraktiv. Og internt i en organisation kan medarbejderne mærke, at de, der bliver favoriseret, er dem, der skiller sig ud.
Det er snakk om et arbeidsmarked, “der er skruet ind i urealistiske og gensidigt udelukkende forventninger omkring nyskabelse, forandring og profit":
Lederne rekrutterer ud fra idealer om højt engagement og kreativitet, snarere end ud fra stabile håndværksmæssige færdigheder. Men så synes de altså, at det er besværligt at skulle håndtere bagsiden af disse super-medarbejdere, som på fire af ugens fem dage præsterer det umulige - og på ugens femte dag har deres akutte selvværdskrise med dertil hørende monumentale behov for anerkendelse. Så der er ikke nogen good guys og bad guys her.
Hun utfordrer den gjengse forståelsen av hvordan anerkjennelse virker:
I forskningen beskæftiger man sig med at manglende anerkendelse kan være årsag til sociale og personlige patologier. Men jeg prøver at vise med min forskning at selve anerkendelsesdynamikken kan gå ind og feede nogle af de skrøbelighedsmønstre. Anerkendelse fungerer ikke kun som noget, der øger velbefindende, tryghed og sikkerhed. Det kan blive benzin på en accelerationsmaskine, der ikke har nogen stopklods.
>> les hele saken i Information
Jeg har tidligere skrevet om Ekmans forskning, se På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?
SE OGSÅ:
Fengslende frihet - GEMINI om det nye arbeidslivet
Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling
Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse
Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll
Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse
Antropolog Carl Cato Wadel forsvarte igår sin doktoravhandling: ”Medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse i en lagbasert organisasjon”.
Antropologen har vært på feltarbeid i Oljedirektoratet som i 2001 fikk en ny organisasjonsstruktur basert på selvstyrte, tverrfaglige lag. Avhandlingen tar særlig for seg hva denne endringen har betydd for medarbeiderrollen og samhandlingen mellom medarbeiderne.
I ‘Tidsskrift for arbejdsliv’ nr. 4 2005 finner vi en tekst av Carl Cato Wadel som heter Når medarbeidere må lede hverandre. Organisasjonsendring mot mer medarbeiderledelse.
SE OGSÅ:
Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling
Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet
Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll
Likestilling og grådighet: "Endrede strukturer vil føre til annen adferd"
Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er “rene galskapen", samtidig mener “rødstrømper” at rikmannsfruenes “likestillingsregressive” valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: “Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger til rette for det", skriver antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.
Hvis politikerne synes at meglerne velger å innrette seg skattemessig på måter som er moralsk tvilsomme og at fruene velger kjønnsroller som er forkastelige, bør de sette søkelyset på de rammebetingelsene som bidrar til at slike valg tas:
Istedenfor å moralisere, bør ansvarlige myndigheter heller gjøre noe med regelverket. Finansminister Kristin Halvorsen bør utrede hvordan lurifakshullene i skattereformen kan tettes slik at vanlige folks tillit til skattesystemet ikke uthules. På samme måte bør produktivitetsorienterte arbeidsgivere finne ut hvordan de best kan forebygge misbruk av fleksitid når vi nå har mangel på arbeidskraft i Norge.
Hvis “alle” gjør én ting, kommer man fort på defensiven hvis man gjør det motsatte av det de fleste gjør. Forsvarstaler gir oss med andre ord et godt tips om at vi er på sporet av et kulturtrekk. For eksempel har vi nylig kunnet lese i Dagens Næringsliv om hvor krevende det er å være hjemmeværende, sett fra rikmannsfruehold. Slike uttalelser om hjemmetilværelsens arbeidskrav skyldes blant annet den protestantiske arbeidsetikken som fortsatt lever i beste velgående: Det er gjennom (lønnet) arbeid at vi er noe.
>> les hele saken i Aftenposten
Jeg kan tenke meg at et slikt kulturelt og strukturelt perspektiv ville også vært nyttig for å analysere Opsjonsskandalen i Hydro
Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll
Glassfassader og glassvegger, åpne kontorlandskap, ledere snakker om åpenhet og flate strukturer. Men i kjølvannet av den visuelle åpenheten følger nye former for avgrensning og kontroll, sier antropolog Marie Stender. Hun har gjort feltarbeid i et finanshus, en konsulentvirksomhet og en fagforening. Funnene har hun publisert i oppgaven "Om at bo i glashus", melder Magisterbladet.
Hun sier:
Man kan ikke gå ud fra, at fordi man river vægge ned, så forsvinder de sociale og magtmæssige skel. Der er ikke noget underligt i, at der er grænser og hierarkier på en arbejdsplads. Det interessante er, at det for tiden skal se ud, som om der ikke er det.
For mens ledelser preker åpenhet og synlighet, brukes et overflod av teknisk utstyr til å kontrollere medarbeidernes bevegelser. Disse glasshusene er utstyrt med overvåkningskameraer, magnetiske følere og elektroniske lås.
Selv om mange medarbeidere trives i åpne kontorlandskap, sliter mange med å være synlig hele tida og bli kikket over skulderen.
Antropologens konklusjon:
Med til åbenhedens dogmatik hører ledelsens forventning om, at også medarbejdernes facader skal være mere gennemsigtige. Der er en klar sammenhæng mellem den arkitektoniske åbenhed og moderne managementteorier om det hele menneske, der ikke trækker skarpe grænser mellem arbejdstid og fritid, mellem pligt og lyst eller mellem det offentlige og det private".
>> les hele saken i Magisterbladet
>> Intervju med antropologen i magasinet Turbulens
Marie Stender har publisert to artikler på nett: Under jorden
Noter fra den parisiske metro og En Diamant slibes til. Et selvrefleksivt essay om det nye Kongelige Bibliotek i København (skrevet sammen med Mads Pihl og Jacob Rasmussen)
OPPDATERING: >> Intervju i Weekendavisen: Den usynlige ligusterhæk
SE OGSÅ:
Fengslende frihet - GEMINI om det nye arbeidslivet
Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling
Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen
Det er ikke bare næringslivet som i økende grad etterspør antropologer. På hjemmesiden til Åaskov kommune leser vi:
"Lederkulturen har været under lup i Aaskov Kommune, der ligesom alle landets kommuner står overfor store ledelsesmæssige udfordringer. Aaskov Kommune valgte en antropolog til at foretage kulturundersøgelsen for at få en ny og anderledes vinkel på ledernes arbejde. Antropologen har blandt andet interviewet alle lederne og været observatør på møder for at udforske den forskel, der er mellem, hvad folk siger de gør, og hvad de rent faktisk gør." >> les mer (link oppdatert)
SE OGSÅ:
Antropologen som er blitt engasjert heter Vibeke Hedemann Schmidt. Hun driver et eget firma som heter Kulturanalyse
Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling
Arne Selvik, Apollon, UiO
Inspirert av Michel Foucaults begrep ”governmentalitet”, dykker antropolog Tian Sørhaug dypt ned i grunnlaget for autoritet i moderne, vestlige samfunn. Boken er et meget spennende bidrag til en tverrfaglig analyse av autoritet og lederskap. Drøftingen av autoritet er trygt forankret i klassikere som Max Weber og Hannah Arendt, utdypet med inspirasjon fra historie, filosofi, økonomi og antropologi. >> les mer
TIDLIGERE OMTALE:
Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling
Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling
Morgenbladet
Til tross for at ledelse er allestedsnærværende, er forskningen likevel fattig på gode analytiske grep. Boken Managementalitet og autoritetenes forvandling av (antropologen) Tian Sørhaug er et slikt forsøk på å forstå de mer komplekse og problematiske sider ved å være bærer av autoritet. Spesielt i en tid da autoritetsformer er i rask forandring, og det er vanlig selv for samfunnsvitere å lukke øynene og respondere med automatreflekser om at markedsliberalismen kommer og tar oss.
Bokens viktigste bidrag blir etablert med utgangspunkt i en historisk og kulturell tilnærming, og gjennom en omskriving av Webers ideal-typiske legitimeringer av makt. >> les mer
>> Bokanmeldelse i Apollon (UiO)
SE OGSÅ:
Intervju med Tian Sørhaug: Vi har alle bruk for klostre! Det moderne arbeidslivet har satt fleksibiliteten i høysetet og plassert formannen inne i oss selv (07-06-05.com / flux.no)
Tian Sørhaug: Arbetet blir familjärt och familjen ett arbete (Axess 1/05)
Bokanmeldelse: Fornuftens fantasier. Antropologiske essays om moderne livsformer av Tian Sørhaug (1996) (Århus Universitet)
- Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere
forskning.no
Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk.
Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som Paul Gooderham Odd Nordhaug ved Norges handelshøyskole (NHH) og har gjort. Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare én av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer. >> les mer
SE OGSÅ
Business-antropologen Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med (NTNU Gemini)
antropologi.info's oversikt over antropologiske konsulentbyråer
Chefer vid universitet formas enligt könsspecifika mönster
forskning.se
I en ny avhandling vid Umeå universitet har Ulrika Haake, pedagogiska institutionen, studerat hur ledarskapsidentiteter formas och utvecklas under en ledarskapsperiod om cirka fyra år. Hon har följt och intervjuat femton prefekter. Hon har kommit fram till att ledarskapandet inom akademin inte upplöser utan snarare förstärker formandet av chefer enligt könsspecifika mönster, som påför kvinnor och män olika ledarutvecklingsprocesser. >> les mer
- 1
- 2
