Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet
Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet gjør debatten om "hvem som er norsk" unødvendig vanskelig, mener sosialantropolog Long Litt Woon i en kommentar i Aftenposten. Debatten om Språkrådets definisjon av en nordmann har også med hudfarge (og dermed "rasetenkning") å gjøre. Hun skriver:
Regjeringens "hvithet" ble kritisert da den kom til makten. Men ikke alle i Regjeringen heter Olsen eller Hanssen. Jeg tipper at det er flere innvandrere i familietreet til regjeringsmedlemmene. Den utbredte romantisering av Norges homogenitet gjør det vanskelig å se at gårsdagens svensker og spanjoler er blitt erstattet med dagens muslimer, født på Ullevål sykehus med en samosa i hånden og kanskje også med ski på beina. Gårsdagens innvandrere til Norge er over tid blitt "hvitere" og "norskere".
Erfaringer fra norske bygder viser at man skal måtte bo der i generasjoner før man kan bli kvitt stempelet som innflytter. Kanskje er det det samme fenomenet vi ser på nasjonalt nivå når vi debatterer om hvem som er norsk.
Debatten har hittil satt søkelys på hvordan man kan bli norsk, ikke om man kan slutte å være det. Prinsesse Ragnhild i Brasil er fortsatt norsk. Ifølge ukebladene gjelder dette også hennes barn og barnebarn som ikke bor i Norge.
>> les hele saken i Aftenposten
SE OGSÅ:
Slapp av, vi venner oss til dem (I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene - Ny Tid,30.8.03)
Også nordmenn er flerkulturelle (Ingen skal fortelle meg at en 70 år gammel fisker fra Berlevåg og en 25 år ung aksjemegler fra Aker Brygge fører det samme livet og har samme verdisyn og interesser og dermed felles kultur - egen tekst, 20.2.02)
Hva er Third Culture Kids? (De er unge og norske og har bodd flere år i utlandet. De har ofte mer til felles med innvandrerungdom enn med “monokulturelle” nordmenn. Hvorfor tenker vi bare på innvandrere når vi snakker om “flerkulturelle mennesker”? - egen tekst, 8.11.06)
"En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann": Rasetenkning i Språkrådet?
This entry was posted by admin and filed under innvandring migrasjon, vi og de andre, nordmenn, identitet etnisitet.
Leave a comment