Thomas Hylland Eriksen: Hva er årsaken til raseriet over Gaarders Israel kritikk?

Er det ikke greit å kritisere et land som rutinemessig slipper bomber på sivilbefolkning, fordriver naboer for å sikre seg mer jord og vann, og som har utviklet et kontrollsystem verdig et totalitært regime, spør Thomas Hylland Eriksen i et innlegg i Aftenposten der han prøver å forstå de "overraskende sterke reaksjoner" på Jostein Gaarders kronikk om Israel:

Hva er så årsaken til raseriet hos mange av dem som har svart Jostein Gaarder? (...) Er det skammen etter annen verdenskrig som fremdeles gjør det vanskelig å kritisere en jødisk stat? (I så fall kan tutsiene gjøre hva de vil med hutuene i fremtiden, bare for å nevne ett eksempel.) Er det en forestilling om at israelerne er "våre gutter", mens Hizballah og Hamas er "de andre"? Israel er jo nærmest blitt adoptert som et europeisk land i eksil, og deltar bl.a. i Eurosong ("Melodi Grand Prix") og europacupene i fotball.

Jeg har ikke svaret, men man kan ikke fri meg fra tanken om at dersom muslimske regimer hadde hatt like ivrige norske forsvarere som det israelske, ville norsk utenrikspolitikk har sett nokså annerledes ut.

Jostein Gaarders kronikk uttrykte en fortvilelse og avmektighet som deles av humanister verden over, skriver han og slutter med følgende ord:

[Det er] gode grunner til å slutte seg til Jostein Gaarders syn om at hvis vi klarte oss uten Outspan-druer på åttitallet, skal vi saktens klare oss uten Jaffa-appelsiner i dag også.

>> les hele kronikken i Aftenposten

>> Jostein Gaarders kronikk: Guds utvalgte folk

>> hele Gaarder debatten i Aftenposten

SE OGSÅ:

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Intervju med Robert Fisk: Mediene forvandler palestinerne til irrasjonelle voldsutøvere (Klassekampen, 29.7.06)

Frilansjournalisten Hanin Shakrah blogger direkte fra Libanon