(utkast, i arbeid) Det er en kjent sak at voldssaker blant minoriteter får en helt annen omtale enn voldssaker blant majoriteten. En spør ikke antropologer om råd ("Hva er galt med den norske kulturen?") når en norsk mann tar livet av kona, ungene og seg selv. "Neste dag står det bare en liten sak i avisen", innrømmer Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng selvkritisk.
Etter Trippeldrapet på Kalbakken (Oslo) der en 30 år gammel mann "av pakistansk opprinnelse" er siktet for "forsettelig drap på sine tre yngre søstre", begynte med engang en debatt om æresdrap og integrering. Til Klassekampen sier antropolog Unni Wikan at det er for tidlig å snakke om æresdrap og at det sannsynligvis ikke er en ny Fadime-sak.
En mer interessant vinkling på saken er Unni Wikans kronikk i Aftenposten Når bror dreper søster. Hun framhever at kronikken ikke skal kobles til trippeldrapet men at det likevel kan "være på sin plass å søke å forklare fenomenet søstermord - som er uvanlig i Norden, men relativt utbredt i enkelte andre samfunn og grupper". Med "vanlig" menes her, skriver hun, at "søstermord ikke får folk til å lee mer på øyelokket enn konedrap og kjærestedrap gjør i Norge".:
Søstermord er ikke en "sak" mellom to personer: En søster og en bror. Det handler ikke om et søskenforhold, men om en brors plikt til å forvalte familiens ære på vegne av et kollektiv; han er tildelt rollen, enten han vil eller ikke. Det er en byrde som legges på gutten fra første stund. (...) Når søstermord, heller enn konemord, er den vanligste form for familiedrap i land som Pakistan, Jordan og blant israelske arabere, kan dette "normalforklares". Drapet har sin logikk. Brødre er også ofre for et regime, et samfunnsregime, som pålegger dem en voldsutøverrolle, om nødvendig, for å sikre familiens ære.
Wikan håper derfor på opprør innad i miljøet:
Den ukultur - for å låne et begrep fra Noman Mubashir som han tydelig og klart fremmet i NRKs "Standpunkt" nylig - som tvangsekteskap, æresrelatert vold og kastesystemet representerer, må bekjempes. Frigjøring gjelder også guttene.
>> les hele kronikken i Aftenposten
Som sagt er mye uklart og drapsmannen har hatt psykiske problemer og den drapssiktede burde egentlig vært tvangsinnlagt ifølge advokaten. Den drapssiktedes lillebror oppsøkte to ganger brorens fastlege for å få ham innlagt. "Hadde vi fått hjelp, hadde ikke dette skjedd", mener han.
Vår "inkluderingsminister" uttalte seg i kjent (Frp-) stil:
"Det er et problem for oss at deler av det pakistanske miljø i Norge på ingen måte tar innover seg at de bor i et vestlig demokrati med klare verdier. Blant annet at man oppfører seg som folk i forhold til ungene sine, og det å utøve vold i familiene".
Han har åpenbart ikke fått med seg at de fleste drap innenfor familien begås av vestlige menn med et gammeldags æresbegrep og at dessuten norske menn er på voldstoppen i Europa
OPPDATERING (5.10.06):
>> Tonje Brustuen: Æresdrap og hjelpeapparatets symbolfunksjon
I et intervju med Aftenposten sier Unni Wikan at unge menn ofte blir mer konservative enn sine fedre. Kvinnene utvikler seg helst i motsatt retning. Da blir det konflikter. Unni Wikan er kjent med at de tre søstrene fra Kalbakken ønsket et mer moderne liv enn hva storebroren ville godkjenne, ifølge Aftenposten >> les hele saken
OPPDATERING 9.10.06:
Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?
SE OGSÅ:
Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK
Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner
Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering
Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep
Vår tause aksept av drap: Kan de norske "familietragediene" skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)
Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)
Jeg liker ikke den der sammenligning mellom vestlige sjalusidrap og de “æresdrap” som har blitt begått av representanter fra muslimsk kulturbakgrunn.
Det første er gjort i affekt og det siste er planlagt av hele familien og følger sin egen “logikk". Noe saken i DK tidliger i år oppsummerte så “vakkert” for oss.
Hva vi skal gjøre med det, og dem som det gjelder blir en annen problemstilling.