Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun:

– Eg vil gjerne bruka dei til noko morosamt og interessant. Kanskje til ein internasjonal konferanse om framtida til antropologifaget.

>> les hele intervjuet i Uniforum (Lenke oppdatert 26.9.2019)

>> les “To Be Angry Is Not To Be Human, But To Be Fearful Is”: Chewong Concepts of Human Nature.” av Signe Howell (In Societies at Peace: Anthropological Perspectives 1989)

TIDLIGERE OM SIGNE HOWELL:

- Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo? Signe Howell kaster ut Thomas Hylland Eriksen

SE OGSÅ:

Malaysia: Penan people threatened by demand for “green” bio-fuels

Den økologiske indianer?

Where women rule the world and don’t marry

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier