Ny masteroppgave: Under huden på Koranskolebevegelsen

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på den tyrkiske Koranskolebevegelsen som fundamentalistisk. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter, mener antropolog Johannes Elgvin. Han mener at det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig.

I sin masteroppgave “Koranskolens folk. En kvalitativ studie av en tyrkiskdominert islamsk menighet i Oslo” tar han et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen. Han la bl.a. merke til at mange studier (stort sett skrevet av religionsvitere) bygger på de samme kildene og lite originalt feltarbeid. På den måten reproduseres delvis uriktige eller problematiske forestillinger om bevegelsen. Mange forskere formidler de merkelappene som andre har gitt bevegelsen:

I et intervju med meg sa han:

- Mange forskere bruker begrepene “islamisme” og “fundamentalisme” når de beskriver bevegelsen. Men dette gjør de ofte uten å forklare hva de mener med disse begrepene. Kanskje religionsviterne omtaler bevegelsen som fundamentalistisk fordi de oppfatter fundamentalister som bakoverskuende og opptatt av islams fundamenter, Koranen og sunna. Men islamsk fundamentalisme har fått sterke negative konnotasjoner festet ved seg i ”Vesten”, som ofte er knyttet til vold og terrorisme.

- Når en vet hvordan disse begrepene brukes i media så må jeg si at forskerne gjør en slett jobb. Vi bør være forsiktigere med å benytte oss av termen, mener jeg, og alltid presisere hva vi legger i begrepene vi bruker.

>> les intervjuet

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Drar til Tyrkia for å forstå Norge: Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk?

Pamuk og den tyrkiske ære