Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en mindre privilegert bydel i Uppsala, men etterhvert fant hun ut at "multikulturelle gruppeprosesser og en felles identitetsdannelse var mer aktuelt".

Hun gjorde så feltarbeid blant en "venninnegjeng" som består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Hun fant ut noe lignende som Viggo Vestel som studerte en ungdomsklubb utenfor Oslo. Ungdommene er pragmatiske:

Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke. Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen.

Er oppgaven like spennende som temaet? Innledningen etterlater i hvertfall ikke noe spesielt godt inntrykk hos meg som leser. En begynner å tvile når forfatteren skriver at en i ungdomsforskningen ofte har konsentrert seg om forskjellene og ulikhetene som mange av subgrupperingene representerer - og så oppgir Ålund 1991 som kilde. Få sider senere skriver hun at det "i de siste årene er blitt mer vanlig med ”mainstream” – forskning på jenter også" og kilden er fra 1997. Oppgaven virker ikke særlig oppdatert?

Så skriver hun: "Sverige har tidligere vært preget av å være en homogen kultur, men antallet ”nysvensker” er med på å legge inn nye føringer i samfunnet." Dette er også et ganske tradisjonelt perspektiv som burde utfordres på samme måte som bruken av ordet "multikulturell": Er det nok at jentegruppas medlemmer har foreldre fra et annet land (de kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle) at de kan betegnes som "multikulturell"?

Og hvorfor fortsatt et eget kapittel om "feltarbeid i eget samfunn". Er det ikke svært vanlig - spesielt innen nordisk antropologi?

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

- Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

For an Anthropology of Cosmopolitanism

- Her er grunnlaget for en global etikk - om seminaret "Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn"