Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Universitetene har dårlige kår i Norge. Det er få som protesterer mot utbredelsen av økonomisk nyttetenkning. Institutt for sosialantropologi i Bergen er et hederlig unntak. I et nytt protestbrev kritiserer antropologene en ny innstilling som “nedfeller i klare vendinger en produksjonslogikk som grunnlag for universitetets indre virke".

Den foreslåtte finanseringsmodellen impliserer en betydelig omfordeling av midler internt ved UiB fra allmennfakultetene til profesjonsstudiene. Ideen om et universitet med mange ulike fag med stor frihet til å forske er på vei ut. På vei inn er kortsiktige satsinger med vekt på kvantitet istedenfor kvalitet.

Vi er videre kritiske til at utvalget plasserer fagbredde under ”særlige forhold” og at begrepet ”restkategori” brukes for å karakterisere basisbevilgningen i finansieringsmodellen. Dette reflekterer den inverteringen av universitetets akademiske mandat som ligger til grunn for utvalgets logikk: basal finansiering og faglig bredde blir heretter det markerte – nærmest unormale – i en logikk hvor produksjonsmål og tidsavgrensede satsninger fremmes som selve premisset for universitetets virke.
(..)
I den grad utvalget reflekterer over universitetets egenart som akademisk institusjon, er dette som en ”restkategori” som trår inn for å justere produksjonslogikkens mest dramatiske utslag.
(…)
Det er bare i en særegen form for diskurs, som dessverre er i ferd med å invadere universitetet helt ned til grunnvollene, også på vårt fakultet, at produksjonsmål framstår som det ”naturlige” grunnlag for vår virksomhet.”

>> les hele brevet i På Høyden

En del av denne nye logikken er økt fokus på konkurranse istedenfor samarbeid. Forskningsbyråkratene og politikerne vil gjerne at universiteter skal være “internasjonal toppklasse". Men det er jo ikke slik god forskning fungerer. Innen akademia er samarbeid viktigere enn konkurranse. Jeg må tenke på en fin reportasje i Morgenbladet om CERN som nylig prøvde å gjenskape BigBang.

Hele eksperimentet var kun mulig på grunn mulig på grunn av internasjonalt samarbeid. Steinar Stapnes sier

– Vi har et felles, litt utopisk mål, og vi ønsker å samle data med størst mulig effektivitet fra den best mulige detektoren for å nå målet. Det er helt umulig å få til det uten å samarbeide om ny teknologi. Men målet er jo ikke detektoren i seg selv, målet er ny fysikk

– Nå går vi inn i en ny fase hvor nasjonale konstellasjoner sier at de ikke trenger å samarbeide lenger. Nå blir det mer konkurranse. Jeg håper vi greier å bevare den gode samarbeidsånden.

SE OGSÅ:

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

- Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet - Akademikernes utspill møter motstand