Debatten om Kautokeino-opprøret fortsetter

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. “Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til skurker og drapsmennene er gjort til helter", skrev VG-kommentaren Anders Givær.

Antropolog Gro Ween er ikke enig. “Giæver tar feil når han skriver at norsk offentlig historie skjønnmaler samene", skriver hun i innlegget Givær på viddene:

Jeg deler ikke hans frykt for at Gaups versjon skal stå som den endelige offentlige versjonen av Kautokeino- opprøret. Jeg er mye mer bekymret for at viktige historiske hendelser som endelig debatteres i et norsk offentlig rom skal fremstilles på mistenkeliggjørende tabloidvis.

Konflikten - ikke minst læstadianismens rolle- er kompleks. Konflikten ble hittil først og fremst presentert fra majoritetsperspektiv og mindre fra samisk ståsted.

>> les hele innlegget i Aftenposten

Antropolog Øyvind Eggen hadde tidligere argumentert for at læstadianismen ikke er en ren samisk, men en “fleretnisk” bevegelse. Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig:

Øyvind Eggen argumenterer for lettvint. Han gjør læstadianismen til en fleretnisk bevegelse hvor jeg aner nærmest en utradering av det samiske. Vel, fleretnisk svekker ikke det historiske faktum at læstadianismen oppsto rundt presten Lars L. Læstadius gjennom hans forståelse/innsikt i åndelige, så vel som verdslige fenomener.

>> les hele saken i Nordlys

SE TIDLIGERE OMTALE:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?