Flere antropologer inn i naturforskningen!

Laksefisket handler ikke bare om krone og øre, men også om lokale, dels sjøsamiske tradisjoner. Men det sosiale aspektet ved fisket er ofte usynlig når forskere og byråkrater snakker om regulering av fisket i Finnmark.

“I Norge, som i resten av verden har vi latt naturvitere dominere og bestemme hva som er relevant kunnskap. Samtidig er vi i en tid hvor det er åpenbart at dette ikke er nok. Vi må få menneskene på plass i naturen", sier antropolog Gro Ween i et intervju med meg for nettsiden til Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo:

“Det har vært en del forskning på laks i Norge, men menneskene er sjelden del av studier om dyr og natur generelt. Her kan antropologi i samarbeid med andre fag løfte blikket", sier hun.

Gro Ween er postdoktor i “Nykommere på gården” - et stort forskningsprosjekt om menneske-fiske-relasjoner. Her samarbeider antropologer blant annet med biologer og havforskere.

Mens prosjektleder Marianne Lien sammen med kollegaer drar på feltarbeid på oppdrettsanlegg, oppsøker Gro Ween Norges største og “villeste” lakseelv – Tanaelva i Finnmark:

– Vårt prosjekt er ikke normativt. Vi holder på med grunnforskning. Men det er klart at det er viktig å gjøre naturforvaltere og byråkrater oppmerksom på de større sammenhengene som laksen inngår i.

– Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet blir ofte kritisert for å favorisere sportsfiskere og turister på bekostning av folk som bor langs kysten og i fjordene. Departementene er mer mer opptatt av kroner og øre enn å ta vare på gamle lokale tradisjoner som sjølaksefisket, mener mange. Fluefisket gir nemlig mer penger i kassa.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Klimadebatt uten inuitter?

Skal bringe sammen klima og antropologi

Nordmenn og naturen: Antropolog forsker på basehoppere

Earth Hour - The first globalized ritual?

Why we need more disaster anthropology