Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

- Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten - på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet".

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict