Kan en antropolog trives i NAV?

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud utenfor Oslo klarer å knytte jobben til faget:

Integrasjon, økonomi og kjønn og samfunn har vært emner som har interessert meg i flere år. Når jeg ser tilbake på dette virker det logisk å jobbe i Groruddalen hvor alle disse emnene er høyst aktuelle innenfor en enkelt arbeidsdag.

Hun skrev hovedoppgaven om norske familier i Spania (den er av en eller annen grunn kun tilgjengelig på papir, men det er en liten sak på Sjømannskirkens hjemmeside). I sosiologi mellomfag skrev hun en oppgave om muslimske kvinners problemer med å få jobb hvis de insisterte på å bruke hijab.

Hun fortsetter:

Mitt arbeid gir meg en fantastisk mulighet til å få et innblikk i menneskers liv og sosiale forhold. Hver dag får jeg bruk for antropologi og bruker min kunnskap aktivt for eksempel for å forklare om velferdsstaten til mennesker som aldri har levd i en velferdsstat. Kan dette sammenlignes med storfamilie, klan? Kan en forklare sosialstønad i et ”longterm” gaveperspektiv, som noe man får men som gis tilbake i form av å betale skatt den dagen en kommer i arbeid?

Å ha kunnskap om andre menneskers kulturelle bakgrunn og samfunnsformer, gjør at jeg til en viss grad kanskje kan forutse og forstå noe av deres valg og handlinger.

(…)

I løpet av en dag kan jeg skrive bekymringsmelding til barnevernet, hjelpe noen med å søke jobber, se på forlovelsesbilder fra Pakistan sammen med en stolt ung mann som nå trenger arbeid fordi han skal gifte seg med den ”søteste jenta i hele landsbyen”, og være på svømmetrening med innvandrerkvinner.

I løpet av en slik dag har jeg brukt mye av pensumet fra antropologi hovedfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn semesteremne, menneskekunnskap og god service fra restaurantbransjen, og nestekjærlighet fra……………… velferdsstaten?

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening