Minoritetsforeldre: Engasjerte men umyndiggjort
(via monica-five-aarset.blogspot.com) Såkalt “minoritetsungdom” får mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Men foreldrenes situasjon er underbelyst - også i forskningslitteraturen. Dette skal rapporten “Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst“, skrevet av antropologene Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk, endre på.
Antropologene fra Institutt for samfunnsforskning har intervjuet foreldre med bakgrunn fra Irak (Kurdistan), Kongo, Pakistan, Somalia og Tyrkia.
Rapporten viser at foreldrene er engasjerte i sine barns situasjon. Flere av dem var aktive i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og noen også i barnas fritidsaktiviteter. Men samtidig føler de seg umyndiggjort. Grunnen er det norske samfunnets fokus på barnas rettigheter og forestillingen om at “minoritetsforeldre” er for kontrollerende. Dette igjen kan føre til at foreldrene blir strengere og mer kontrollerende overfor barna sine, sier Monica Five Aarset til Aftenposten.
Forskerne skriver:
Intervjuene viste at den tvang/frihet-diskursen som er dominerende i forståelsen av minoritetsfamilier i den norske debatten, hvor minoriteten assosieres med «tvang» og majoriteten med «frihet», og den underkommuniseringen av avhengighet og grenser, bidrar til at flere foreldre oppfattet det norske samfunnet som nærmest likegyldig og grenseløst når det gjaldt synet på hvordan ungdom skal oppdras, noe de opplevde som skremmende.
(…)
Foreldrenes største bekymringer var knyttet til redsel for at barna skulle havne i dårlig miljø, at de ikke skulle klare seg på skolen og at de skulle få alkohol- og rusproblemer.
(…)
Skolen ble av mange av foreldrene sett på som «barna beskytter» mot foreldrene og som en aktør som kunne virke splittende på foreldre-barn relasjonen, og ble derfor muligens ikke sett på som en potensiell støttespiller for foreldrene i en del verdibrytninger og -konflikter.
>> Føler seg umyndiggjort (Bergensavisen)
SE OGSÅ:
Leave a comment