Hva er vitsen med Paradise Hotel?
“Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker.”
Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise Hotel som “Richard". Han kommenterer refleksjonene til masterstudent i antropologi, Sarah Warny Berg, som har skrevet kronikken Til fest med guderne fra ‘Paradise Hotel’ i Politiken.
Antropologen har vært på feltarbeid for å finne ut hva det er som får folk til å delta i denne reality-serien.
Som antropolog studerer man slike serier som fenomen for å forstå samfunnet vi lever i - helt uavhengig av om det er latterlig for noen eller ikke.
Det er blitt en fin tekst om en Paradise Hotel-fest der Sarah Warny Berg samtidig forteller leserne om at antropologi slett ikke handler om såkalte eksotiske folkeslag på fjerne kontinenter:
Blikket på de andre gjorde, at man senere i antropologien begyndte at vende blikket hjemad og forundre sig over, hvorfor det egentlig var, at man gjorde, som man gjorde i antropologens egen kultur. Jeg spænder derfor tropehjelmen og begiver mig ud på en postmodernistisk safari for at finde ud af, ’hvorfor de gør, som de gør på Diskotek IN’. (…) Tropehjelmen minder mig om, at jeg skal se det fremmede i det velkendte og det velkendte i det fremmede. (…) En tilsyneladende kaotisk diskoteksfest åbenbarer måske en dybereliggende diskurs i samfundet.
Og denne diskursen handler blant annet om medier, ritualer og behovet for å bli sett og anerkjent.
SE OGSÅ:
Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen
”Eurovision produces a new form of unity”
Earth Hour - The first globalized ritual?
Exploring the honor culture of social media
Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse
This entry was posted by admin and filed under ungdom oppvekst, Sverige, Danmark, media, individ og samfunn.
Leave a comment