(image)

21.11.10

  02:03:48, by admin   . Categories: ungdom oppvekst, Sverige, neoliberalisme / velferdsstaten

"Noen her som er blitt voldtatt?" Antropolog kritiserer tvilsomt undervisningsopplegg

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på - foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet “livskunskap".

Meningen er å lære elevene opp i såkalt sosial og emosjonell kompetanse. Læreren snakker med elevene om følelser. Alle sitter i en ring. Gruppeterapi på skolen. Hvorfor? For å forebygge mobbing. For å bidra til likestilling. For å fremme positiv tenkning. Flere og flere skoler har livskunnskap “på schemat” etter at regjeringen i 1994 innførte et “värdegrundsuppdrag": Skolene skal formidle det svenske samfunns grunnleggende verdier.

Men nå etter flere medieoppslag er det blitt kjent at det foregår en del tvilsomme ting i livskunnskapens navn. At metodene som brukes ikke er vitenskaplig fundert. At undervisningen kan være direkte skadelig og i verste fall føre til selvmord. Markedet for trening i sosial og emosjonell kompetanse vokser. Rektorer kjøper inn tjenester fra diverse konsulenter.

Sveriges Radio har blant annet snakket med antropologen Åsa Bartholdsson som har vært på feltarbeid i diverse skoler og fulgt med på livskunnskap-timene. Å diskutere dypt personlige spørsmål offentlig i en skoleklasse krenker elevenes integritet, sier hun. Det gjør heller ikke saken bedre at elever som ikke er villige til å være med på dette, blir mistenkeliggjort av skolen.

>> les hele reportasjen hos Sveriges Radio

Sjekk også kommenataren Livskunskap till vilket pris som helst? av religionsviter Louise Callenberg som har også mange nyttige linker og innlegget Livskunskapen och forskningskommersialiseringen på VA-bloggen (Vetenskap & Allmänhet)

For mer info om Åsa Bartholdssons doktoravhandling, se tidligere omtale Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”.

Når vestlig kunsthistorie møter samisk kunst

“For de fleste europeere må den afrikanske kunsten være primitiv for at den skal være afrikansk kunst, med andre ord noe som tilhører antropologi", ble det sagt på en paneldebatt under årets Afrikan History Week i Oslo, skriver Nasibu Mwanukuzi i Samora magasin.

Hva er kunst? Det er den euro-amerikanske målestokken som alt skal måles etter, viser Bjørn Vassness ved hjelp av flere eksempler på kunstnettstedet Gjerdu (pdf).

Slike spørsmål tas opp i den første doktoravhandling om samisk samtidskunst, melder Sagat: Hva skjer når tradisjonell, vestlig kunsthistorie møter samisk kunst? Kunsthistoriker Hanna Horsberg Hansen fra Universitetet i Tromsø vil forsvare avhandlingen sin om tre uker.

Hun er medlem i prosjektet samisk kunst som blant annet tar sikte på “å bryte ned tilvante forestillinger om hva kunst og kunstvitenskap er".

Horsberg har også bidratt med en tekst i Gjerdu, nemlig Fra stereotypi til parabol – en fortelling om samisk samtidskunst (pdf)

SE OGSÅ:

Indigenous Arts? Non-Western? Primitive? The Paris Museum Controversy

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Antropologi og kunst (3): “Legg til side de akademiske filtrene!”

Contemporary art from Africa is branching out in radical ways

Ricksha art as political indicator in Bangladesh

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

Alle artikler og avhandlinger skal legges ut på nett. Gratis. For alle nettbrukere i hele verden. Dette vedtok Universitetet i Tromsø nylig.

Vanligvis blir vi møtt med innloggingsbokser og oppfordringer til å betale 30 USD og mer for å lese vitenskaplige artikler. Dette skal det nå være slutt med. I hvert fall når det gjelder publikasjoner fra Universitetet i Tromsø.

For - som det påpekes i vedtaket - “fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv.”

Alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiv som UiTs arkiv Munin.

Fri tilgang til kunnskap har vært tema her på antropologi.info mange ganger før. For noen dager siden har jeg laget en oversikt over antropologi-arkiver. Sjekk også oversikten over open access tidsskrifter.

SE OGSÅ:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Springer Open Choice: Antropologi litt mer tilgjengelig?

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

14.11.10

  23:36:07, by admin   . Categories: globalisering transnajonalt, arbeid(sliv)

"Man venner seg til bombene"

Jobbe i Sudan, Somalia eller Afghanistan? For farlig? Virkelig?

– Noen ganger kan vi høre bomber gå av, men du venner deg til det, sier Elisabet Eikås til Universitas. Hun er utdannet antropolog, skrev hovedoppgave om Afghanistan og jobber nå for Afghanistankomiteen (AiN) i Kabul. Da Universitas ringer er hun nettopp tilbake fra den avsidesliggende Badakhshan-regionen.

Hun forteller:

– Det har ikke vært et punkt hvor jeg har følt meg direkte utsatt ennå, men det er tross alt krig her. Så når det smeller løper alle opp til taket hvor vi kan se røyken stige, for å se om vi kjenner noen i området. Som oftest går det bra – du må bare venne deg til det.

Som mange andre kan hun ikke tenke seg å gjøre noe annet:

– Jeg skrev hovedoppgaven min om Afghanistan, og gjorde feltarbeidet her nede i 2003 og 2004. Siden det har jeg reist ned en gang i året, og jobbet mye med Afghanere i Norge. Når AiN utlyste en fulltidsstilling i fjor grep jeg muligheten. Dette landet har gitt meg utrolig mye. Det er kanskje derfor jeg er her, for å gi noe tilbake.

– Jeg tror jeg tenker som mange andre i lignende situasjon. Det blir rart å forholde seg til hverdagslivet hjemme. Jeg blir veldig rastløs når jeg kommer hjem, og vil som regel tilbake hit ganske fort. Og når jeg igjen kommer ned og setter meg i hagen, og hører bønneropene resonere utover hustakene – da kjenner jeg hvor viktig dette er, og hvor mye det gir meg her og nå.

Universitas har snakket med flere andre om “drømmen om å reise ut i felten”

SE OGSÅ:

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: “Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”

Danskhet: "Heller Lasagne enn kulturkanon"

Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish - Paradoxes of Identity in Everyday Life’ som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk

Et mål med boka er å vise at danskene ikke er en homogen gruppe. Han er kritisk til den danske regjeringenens forsøk på å bestemme hva danskhet er og ikke er. Det er noe som folket skal bestemme.

Regjeringen har blant annet lansert en kulturkanon, en historiekanon og en demokratikanon.

Til videnskab.dk sier han:

Regeringen vil skabe betydningen af danskhed. Og jeg synes, det er en fejl. Det er danskerne i deres daglige liv, der skal skabe danskheden. Det er ikke regeringen.«
(…)
Ideen med en kanon er dårlig af tre grunde: For det første er det ikke regeringen, der ejer danskhed. For det andet forandrer danskhed sig hele tiden. For det tredje er kanonmodellen overfladisk. Danskhed er en meget kompleks og nuanceret proces.«
(…)
Danskhed er en meget almindelig og folkelig proces. Det er ikke noget, der kommer fra staten. Lad mig give et eksempel fra min bog: Jeg spurgte en skoleelev, ‘hvad er dansk mad?’. Og han svarede flæskesteg, pølser osv., men så tilføjede han: Der er også pizza og lasagne. Og det har han jo fuldstændig ret i, når vi ser på, hvad danske børnefamilier spiser. Lasagne er blevet dansk mad. Det med, at regeringen skal definere danskhed så firkantet, kommer ikke til at fungere.«

>> les hele saken på videnskab.dk

Jenkins er også blitt intervjuet i Information (men der blir han presentert som sosiolog). Integrasjonen med verden i København betegner han som “suksesshistorie". En grunn er folkeskolen:

»Lad mig sige det på denne måde. Hvis jeg kunne vælge, hvor mine børn skulle gå i skole, ville jeg vælge Danmark frem for England. Jeres skoler fokuserer ikke kun på læsning, skrivning, matematik, men i lige så høj grad på at skabe sociale, samarbejdende børn, der lærer at have det godt med dem selv. Det mærker jeg, når jeg forelæser for danske studerende. I modsætning til i England er jeres studerende ikke bange for at stille spørgsmål og lære at arbejde sammen i grupper. Det er to afgørende kompetencer i verden i dag.«

I et abstract til et foredrag skisserer han mulige framtidsscenarier angående danskheten.

SE OGSÅ:

Hyggen - danskhetens kjerne?

I Danmark: Ikke begynn med osten!

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

04.11.10

  00:21:53, by admin   . Categories: bøker, faghistorie, historie

Slakter antropologiens idehistorie

Hvordan så antropologien ut før den fantes? Ole Høiris gir oss svar på dette spørsmålet i sin nye bok Antropologiens idéhistorie. 2500 års konstruktion af os selv og de fremmede.

Bokas tittel gjør en nysgjerrig, men anmelder Hans Gregersen er ikke særlig overbevist. Han savner et tverrfaglig perspektiv på antropologiens forhistorie som inkluderer innsikten fra de “gamle fagene” klassisk filologi, teologi og filosofi.

Til tross for “meget begejstring i undersøgelsen” er verdien av boken “tvivlsom", skriver han i Nordjyske

De gamle fags forskningstradition er mærkeligt fraværende, og det gør bogen uegnet som tværfag betragtet.

Den løber åbne døre ind med gamle indsigter, og Høiris kommer aldrig i dialog med andre fag end antropologien.

Den nye viden for den belæste antropolog er i realiteten en genopdagelse af verdener, som de gamle fag som fx klassisk filologi, teologi og filosofi har bedre styr på og mere forfinede metoder til at afdække. 




 >> les hele anmeldelsen i Nordjyske

SE OGSÅ:

Ros og slakt for ny bok om polarforsker Knud Rasmussen

- Han moderniserte antropologien

Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

28.10.10

  01:35:41, by admin   . Categories: globalisering transnajonalt, vi og de andre, Asia, media

Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen

I september kom antropologenes rapport om svensk Idol. I oktober ble filmen om Afghan Star vist på Film fra Sør festivalen i Oslo. Både film og rapport leverer gode grunner på hvorfor man ikke burde se ned på programmer som Idol.

Ikke bare i Norge, Sverige eller USA er Idol en stor TV-begivenhet. Hverdagen stopper også opp i Afghanistan når det er tid for Afghan Star. Hver tredje afghaner setter seg foran nærmeste TV. Kandidatene kjører en skikkelig valgkamp med plakater og høylytte oppfordringer fra kjørende biler om hvem du bør stemme på. For mange er Afghan Star-valget mer spennende enn de politisk valgene, får vi vite.

Og kanskje er Idol-valget faktisk (minst) like viktig. Afghan Star fremmer kosmopolitisme, dvs samhold og identifikasjoner på tvers av konvensjonelle skillelinjer. I motsetning til politiske valg er det vanlig å stemme på kandidater fra andre etniske eller sosiale grupper, også grupper som man har vært i langvarig konflikt med.

Afghan Star har også betydning for kvinnesaken. Tre av opprinnelig 2000 deltakere var kvinner og de tre var faktisk blant de siste 10. Kvinnene utfordrer konservative synspunkter, for eksempel at kvinner ikke bør synge eller danse. Ingen framskritt uten opprør!

“Seeing how important a music TV show was to the people of Afghanistan, while producers and contestants literally risked their lives – made me understand the power of media in an amazing new way", sier regissør Havanna Marking i et intervju med Indiewire.

Musikk var forbudt under Taliban-regimet. Men som det ble vist under filmen, så håndterte befolkningen forbudet på en kreativ måte: Musikk ble spilt og solgt i det skjulte. Filmen inneholder også klipp fra 70-tallet der Afghanistan (konsert med et eksperimentelt synthband som lignet på tyske Kraftwerk). For ikke så lenge siden var Afghanistan et liberalt samfunn.

Intervju med regissør Havanna Marking:

Det er interessant å se hvordan filmen blir tolket. Jeg ser hverdagskosmopolitisme, motstand mot konvensjoner, kreativitet og ikke minst mangfoldet innenfor det afghanske samfunnet. Jeg er glad over at vi blir kjent med landet på en langt mer avslappende måte enn ellers, nemlig via hverdagslivet. Filmen viser afghanere ikke som eksotiske andre.

“Afghan Star” subverts the cliché image of Afghanistan as a nation of intractably primitive, superstitious tribespeople who have little in common with Westerners", skriver New York Times. Helt enig!

Men langt fra alle lager koplingene mellom “oss” og “dem” like bra som for eksempel Michael Sragow i The Baltimore Sun som skriver “Most Americans are aware of religious subcultures that ban dancing.”

Andre ser filmen som en bekreftelse på Vestens overlegenhet og at det var en god ide å invadere Afghanistan. Flere anmeldere setter opp en kontrast mellom den “frie Vesten” og den “bakvendte islamske verden” der kvinner blir undertrykt. De skriver varianter av denne kommentaren som jeg fant i kommentarfeltet til en ellers ålright anmeldelse

Modern clothes but medieval mentality seem to be a strange contrast.What’s the problem with these Muslim men? Are they animals, driven by instinct only, that their passions become uncontrollable at the sight of a woman’s hair? Thank God I live in an enlightened and modern society in Europe where enlightened and intelligent men, do not feel threatened by their women.

Ofte tolkes filmen slik at det ikke er afghanerne selv, men amerikansk kultur (=Idol) som “moderniserer” Afghanistan. Joe Williams skriver i STLtoday:

If the invasion was intended to drag Afghans into the modern age, it would have been easier and cheaper, if not more humane, to just send them Paula Abdul.

At denne typen TV-programmer kan ha en integrerende effekt er blitt vist flere ganger tidligere. Et eksempel er Idol i Malaysia. “Malaysian Idol is a space for young people of different ethnicity, faiths and cultures to interact” ifølge antropolog Wan Zawawi Ibrahim.

Tidligere i år skrev jeg om et paper om Eurovision Song Contest der antropolog Marijana Mitrovic viser at arrangemenet skaper nye former for samhold i Europa, ikke minst på Balkan.

For et par uker siden lanserte antropologene Katarina Graffman og Johan Fredriksson fra firmaet Inculture rapporten Jag ser mig om svensk idol. På oppdrag av Medierådet studerte de barnas unges forhold til programmet.

Også her står det sosiale aspektet sterkt. “Idol fungerar som en ”lägereld” kring vilken familjen samlas under fredagskvällen", skriver de. “För några i studien är det själva upplevelsen av att sitta tillsammans med familjemedlemmarna och ha ”fredagsmys” snarare än tv-programmet i sig som är viktigt.” Det finnes få andre programmer som er like samlende fra barnas perspektiv. Det foregår også mye sosialt sammen med venner siden TV-titting skjer samtidig med chatting, facebooking og youtubing der man kommenterer det man ser på TV.

“Men vid nästa fredagsmys med dina barn, försök att förstå hur de reagerar på olika situationer i ”Idol”", skriver Katarina Graffman i Aftonbladet. “Tiderna förändras, känslor och attityder med dem. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra. Det gäller att hänga med och inte döma utifrån egen förförståelse, för då skapar vi bara ett intolerant samhälle med generationer som inte förstår sig på varandra".

OPPDATERING: På Høyden skriver om Torgeir Uberg Nærlands forskning på dansebandens betydning for demokratiet

20.10.10

Kulturforskjeller: Ny bok tar et oppgjør med ledelseslitteraturen

“Amerikanere er individualister og arabere er autoritære.” Hvor langt kommer vi med slike karakteristika som utgangspunkt for kontakt med kollegaer og forretningspartnere? Ikke særlig langt, mener antropolog Bjørn Nygaard ifølge Politiken.

Avisa anmelder Nygaards bok “Kulturmødet på arbejdspladsen. Interkulturel kompetence som konkurrenceparameter”.

Anmedereren Kresten Schultz Jørgensen er begeistret og framhever bokas perspektiv på kulturbegrepet. Nygaard tar nemlig et oppgjør med den tradisjonelle ledelseslitteraturen der Geert Hofstedes stereotype framstillinger dominerer. Hofstede definerer et menneske først og fremst via dets nasjonalitet eller etnisitet (sjekk Hofstedes nettside med landoversiktene!):

Traditionelt bygger ledelseslitteraturen overalt i den vestlige verden på en kulturforståelse, man kunne kalde ’essentialistisk’, dvs. troen på, at kultur er en essens – en dybest set uforanderlig kerne, der kendetegner og styrer vores handlinger. 
(…) For essentialisterne er der et sammenfald mellem den nationale gruppe (f.eks. danskere), kulturen og det geografiske område. Danskere har f.eks. »kort magtdistance«, amerikanere er »individualister« og så fremdeles.

Bjørn Nygaards alternativ er relationismen, dvs. troen på, at forskellene er reelle, men også, at de opstår i mødet med andre mennesker, og at de derfor kan forandres. Vi har kort sagt den kultur, vi beslutter os for.

Boka ble også anmeldt på dknyt.

For noen uker ble antropologen intervjuet i ugebrevet A4. Der sier han bl.a. “Når vi ikke ser Hassan, men ’en tyrker’ på jobbet går vi glip af en masse muligheder for at høre Hassans ideer bidrag til at skabe innovation". Han stiller også spørsmål som “Er det ok, at vores amerikanske kollega bliver ved med at tale amerikansk, mens vores tyrkiske klandres for sit dårlige dansk?”

Bjørn Nygaard er medarbeider i ideThandling - et konsulentfirma som jobber med, ja, nettopp, “kulturmøder på arbejdspladsen".

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

- Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Antropolog fikk Microsoft til å tenke nytt

Thesis: When Norwegians do business in Brazil

“Norske bedrifter mangler kulturkunnskap” - RettØst er månedens antropologer

Doktoravhandling: Mer segregasjon på arbeidsmarkedet

Skal vi slutte å snakke om kultur?

1 ... 7 8 9 ...10 ... 12 ...14 ...15 16 17 ... 213

Siste nyheter

Siste nytt internasjonalt

Siste kommentarer

Kategorier

Retain only results that match:

Siste linker til denne bloggen

Twingly Blog Search link:http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ 3

Bloggurat
Blogglisten

  XML Feeds

Licence

Creative Commons License
antropologi.info by Lorenz Khazaleh is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported License.
Open-source blog