Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I "Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections" gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som regnes som normalt. Til tross for en trendy akademisk tittel, så er boka lettlest og også relevant for folk utenfor akademia. Jeg har skrevet en anmeldelse om boka for avisa Utrop. Den begynner slik:

Er ikke døve funksjonshemmede? Folk som mangler en sentral evne til å klare seg i verden? Folk som derfor trenger medisinsk hjelp? Nei da, tvert imot. Flere selvbiografier og ny antropologisk forskning utfordrer gjengse oppfatninger. Mange døve er stolte av å være døv. De har et eget språk - tegnspråk - som flere og flere lingvister har begynt å studere. Kanskje får tegnspråk snart status som tredje offisielt språk i Norge? Mange døve framhever om at det eksisterer en egen døvekultur som er like mye verdt som andre kulturer.

(...)

Kampen som døvene fører minner om andre minoriteters kamp om anerkjennelse. Døve lider av samme type diskriminering som somaliere, homofile og samer i gamle dager. De fikk vite at de var dumme og underlegen. Mange døve led av et dårlig selvbilde på grunn av fordommene de møtte. Spesielt ille går det med døve barn med hørende foreldre.

>> les hele saken på utrop.no

New Ethnography: The Deaf People - A Forgotten Cultural Minority (med utdrag fra boka)

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

- Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.