Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne

20 år etter suksessen "Veiviseren" har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk "dream team" i storsatsingen "Kautokeino 1852", skriver Aftenposten. Gaup - som er i slekt med flere av opprørerne - har siden guttedagene drømt om å lage film på et av de største samiske dramaer noensinne.

Aftenposten forklarer:

Høsten 1852 toppet lengre tids gnisninger seg med at handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og presten ble alvorlig skadet. Kramboden, selve syndens pøl, ble brent.

Samer reagerte sterkt på at handelsmannen utnyttet dem. Han solgte sprit og tok stadig flere rein i betaling. Lensmannen støttet handelsmannen, og presten forkynte ikke den lære som samene ønsket. Ingen av dem kom fra bygda. To av samene, Aslak Hætta og Mons Somby, ble utpekt som hovedmenn bak opprøret og ble halshugget to år etter. Flere andre som deltok i dramaet fikk lange fengselsstraffer.

- Myndighetenes brutale reaksjon i 1852 gjorde at det tok hundre år før samene igjen våget å stille krav til myndighetene, sier Gaup til Aftenposten.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret (Dagbladet, 6.1.06)

Intervju med Nils Gaup om Kautokeino-filmen (sjaman.com, 9.3.06)

De helliges opprør: Den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager har skrevet en skjellsettende avhandling om sameopprøret i Kautokeino i 1852 (Dagbladet, 1.7.97)

Kautokeinoopprøret og Læstadius - foredrag av antropologen Nelljet Zorgdrager

Reidar Hirsti: Det blodige sameopprøret (Aftenposten, 5.5.97)

Kautokeino-opprøret 1852. Av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø