Urfolk ønsker patent på kultur

Patent på samisk joik, på maori design og didgeridoo musikk? Kulturell opphavsrett er blitt en del av utkastet til FNs erklæring om urfolksrettigheter. Må vi putte urfolk i samme bås som Microsoft som ikke vil dele kunnskap som andre? Hvordan kan det ha seg at urfolk ønsker den samme beskyttelse som store kommersielle selskaper?

Dette er spørsmål som antropolog Gro Ween, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, tok opp under en debatt på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Trondheim. Eksempler på urfolksdesign i kommersiell er ifølge antropologen didjeridoo i plastikk på gata i Sydney, sørsamiske perlebroderier i gjør-det-selv-pakker på Panduro, og urfolksmusikk som for eksempel- Samiid Ædnan som norsk bidrag i Melodi Grand Prix i 1980.

Hvorfor engasjerer seg urfolkene for dette? Mange urfolkaktivister er blitt lei av at urfolkskultur blir kommersielt utnyttet, tilegnet ("approprierte") av folk utenfra - det er en type kolonisiering, mener Ween:

Urfolk opplever at de i lang tid har blitt tappet for ressurser. Når store farmasøytiske selskaper tar patent på urfolkskunnskap, når plateselskaper tjener fett på opptak fra den brasilianske regnskogen som selges som chill out musikk for clubbere, eller når hvem som helst kan selge lavvoer, didjeridooer eller drømmefangere, understreker dette for urfolk at de fremdeles er sett som en naturressurs - en kulturell allemannsrett, som vesten fritt kan benytte seg av.

Appropriering er en del av et større fenomen - som innebærer alt fra å plassere hodeskallen til Mons Somby som ble hugget hodet av etter Kautokeino opprøret (1857), på museum i Oslo, til å kopiere Maori krigerdesign på engelsk porselen. Historiske beskrivelser av slik appropriering er ofte sentrale i nåtidens urfolksdiskurser, og sentrale for urfolks identitet. En slik forståelse av opphavsrettens problemområde viser lange historiske linjer, og understreker at mange urfolk fremdeles ser kolonisering som en pågående prosess, om enn i endret form.

Men skaper ikke bruk av opphavsrett fremmedgjøring, fryser kulturelle objekter og fjerner dem fra kontinuitet med fortid og fremtid? Blir ikke kultur rikere ved at den blir delt? Har ikke kultur alltid blitt kopiert (se greske akantusranker i norsk rosemaling etc) Er ikke derfor kulturelle uttrykk et felles produkt? Skal ikke kunnskap være fri? Og - som Thomas Hylland Eriksen sa - er det ikke bedre å bli utnyttet enn å bli ignorert?

Gro Ween er ikke enig i dette. Kulturell eiendomsrett er et svar på den pågående koloniseringen og kan ikke ses løsrevet fra dette:

Finnes ikke urfolksforfatteren? Kunstneren? Klart han og hun gjør. Skal ikke urfolk få ta i bruk vestlige juridiske strukturer for å beskytte seg mot bruk av deres kultur og kunnskap uten å bli anklaget for å bli inautentiske? Jo, selvfølgelig. Det mer interessante i denne diskusjonen er i min mening hvordan opphavsretten selv blir appropriert og gitt et urfolksuttrykk.
(...)
Et fokus på urfolks approprieringer av vestlige juridiske strukturer vil understreke hvordan urfolk former opphavsretten i sitt bilde (uten at noen anklager den for å bli mindre autentisk av den grunn), og hvordan urfolk gjennom lovverk, og som forsvar mot kommersielle interesser, forsøker å skape en struktur som beskytter deres kulturelle uttrykk, og gir dem rom til å utvikle seg, også med det utgangspunkt at kultur kan være grunnlag for økonomisk overlevelse og gevinst.

Oppdatering: Hele innlegget er nå lagt ut på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening.

Saken er kompleks og omdiskutert. Antropolog Sabina Magliocco har tidligere kritisert slik patentering. Hun skriver først og fremst om bruken av urfolkskunnskap i New Age sammenheng:

The idea that the right to spiritual practice is determined by blood violates everything we know about the constructed nature of race, ethnicity and culture. As anthropologists, we cannot turn our backs on our most fundamental assumptions, even to protect indigenous groups whose spiritual traditions have been fetishized. Taken to its logical extreme, it leads directly to essentialization and racism.

>> les hele saken: Indigenousness and the Politics of Spirituality

For mer informasjon se også Who owns native culture - A book with an excellent website

OPPDATERING: Se også kommentaren på tiram.org og linken til Bling Ladens innlegg "Det er for få samer i Norge"