"Man venner seg til bombene"

Jobbe i Sudan, Somalia eller Afghanistan? For farlig? Virkelig?

– Noen ganger kan vi høre bomber gå av, men du venner deg til det, sier Elisabet Eikås til Universitas. Hun er utdannet antropolog, skrev hovedoppgave om Afghanistan og jobber nå for Afghanistankomiteen (AiN) i Kabul. Da Universitas ringer er hun nettopp tilbake fra den avsidesliggende Badakhshan-regionen.

Hun forteller:

– Det har ikke vært et punkt hvor jeg har følt meg direkte utsatt ennå, men det er tross alt krig her. Så når det smeller løper alle opp til taket hvor vi kan se røyken stige, for å se om vi kjenner noen i området. Som oftest går det bra – du må bare venne deg til det.

Som mange andre kan hun ikke tenke seg å gjøre noe annet:

– Jeg skrev hovedoppgaven min om Afghanistan, og gjorde feltarbeidet her nede i 2003 og 2004. Siden det har jeg reist ned en gang i året, og jobbet mye med Afghanere i Norge. Når AiN utlyste en fulltidsstilling i fjor grep jeg muligheten. Dette landet har gitt meg utrolig mye. Det er kanskje derfor jeg er her, for å gi noe tilbake.

– Jeg tror jeg tenker som mange andre i lignende situasjon. Det blir rart å forholde seg til hverdagslivet hjemme. Jeg blir veldig rastløs når jeg kommer hjem, og vil som regel tilbake hit ganske fort. Og når jeg igjen kommer ned og setter meg i hagen, og hører bønneropene resonere utover hustakene – da kjenner jeg hvor viktig dette er, og hvor mye det gir meg her og nå.

Universitas har snakket med flere andre om “drømmen om å reise ut i felten”

SE OGSÅ:

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: “Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”