Stusser over at Dyreparken velger å “utsmykke” Afrika med rustne lastebilvrak og oljetønner 🤔 Hadde vel vært bedre å vise frem afrikansk kultur, enn slike gufs fra kolonitiden?

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10157730460352373&id=551737372

Vekst defineres i dag ut fra rent okonomiske parametre. Politisk er det markedet som rar i storstedelen av verden. Kan markedsmekanismene brukes til a skape et b?rekraftig samfunn? Ja, hvis folk, bade politikere og befolkningen, velger fornuftig. Men det gjor de jo ikke.

Alle er preget av sin bakgrunn, om en er “utlending” eller ikke. Det viktigste er å være bevisst på det.

Du spør: “Hvordan skal jeg klare å gå gjennom en forskningsprosess i et tema som jeg er engasjert i og har (sterke) meninger om? Er det mulig?”

Når du leser intervjuer med antropologer og introduksjoner til master og phd-avhandinger, så vil du fort oppdage at alle forskere har valgt temaet sitt nettopp fordi de har vært personlig opptatt av det. Jeg er heller ikke noe unntak.

Men langt fra alle klarer etter min mening å være proffe nok til å skrive interessant om det de brenner for. Av og til blir det etter min mening for aktivistisk. Når man f.eks. skriver om rasisme, så bør man ideelt sett skrive på en måte som er interessant for både rasister og ikke-rasister. Lettere sagt enn gjort, men det burde vel være et mål?

Jeg var heldig som fant denne rett før jeg begynner på en bacheloroppgave. Jeg skal skrive om innvandring og integrering, men har ikke problemstillingen klar for meg enda. Men som en “utlending” er jeg veldig preget av min egen bakgrunn, og har en enorm forforståelse som er vanskelig å frigjøre seg fra. Derfor så har jeg også fundert på om jeg i det hele tatt er i stand til å forske noe om dette tema helt fordomsfri. Hvordan skal jeg klare å gå gjennom en forskningsprosess i et tema som jeg er engasjert i og har (sterke) meninger om? Er det mulig?

Bytt ut “samer” med “reineiere” så blir alt mer korrekt. Reindrifta er ikke midtpunktet i samisk kultur.

Denne teksten likte jeg svært godt!

Hei og takk Marjut! Godt å se at du fortsatt er her!

Hei Lorenz, godt å se at du er tilbake!
Hilsen,
Marjut

De samme skuespillerne( også kalt innfødte av nrk) er jo i den nye “serien” på nrk , som heter Møt dei innfødte. syns det er litt spesielt.

Det kan være en ide å ta kontakt med Utsira kommune

Hvor får man kjøpt denne boka?

dette var trist, veldige trist jeg fikk melding om Auds bortegang veldig seint det er helt ufattlige at hun er borte borte for altid.

Aud var vår tallerør, vår profesor, vår advokat, for alle kvinner som er berørt av kjønnslemlestese hun studerte, dokumenterte det alvorlige og skadlige tradsjon på en fin og respektfull måtte, hun skrev og dokomterte og avkreftet på en måtte det tvilsomme NRKS. rapport. hun skrev forandringen som skjer blandt de berørte miljø og mye mer.
“Forståelse varer lenger enn fordømmelse”.
dette var hennes hoved parol i hennes arbeid mot kjønnslelestelse.
Vi har dine tanker, bøker,sammvare med deg i våreminner.vi kommer til å savne deg, Jeg er bekymret for fram tiden hvem blir vår tallerør.Vi elsket deg Aud.
Rest inn peace

Helt enig. Veldig god ide med et eget formidlingsfag med kronikk som eksamen. Egentlig rart at man som student ikke lærer å skrive kronikker og holde foredrag. Unni Wikan har også gått inn for noe sånt

(Beklager sent svar, fikk av en eller annen grunn ikke noen notification)

Fantastisk bra tiltak! Noe å tenke på for de norske studentene også. Apropos oppfordringen i studentkronikken i Aftenposten nylig:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4219698.ece

@Masterstudent: Hvis Goldsmiths College noensinne gir meg en doktorgrad (det kan ta litt tid, iom at jeg skriver ‘utradisjonellt’) så skal jeg nok gå i bresjen for nettopp denne sak. Jeg kommer neppe til å jobbe innen faget antropologi, så det burde gi meg den nødvendige frihet som må til for å kunne kritisere uten å frykte noe.

Jeg er enig med Lorenz. For min del er antropologi dødt hvis de studentene kun snakker med hvrandre. Det kunne nesten være litt spennende å finne ut av hvordan man noensinne kunne finne på å lage et fag som endte opp på en slik måte. Uten å vite det regner jeg med at det har med masseuniversitetene etter 2. verdenskrig å gjøre, der det å ha en mastergrad har blitt en nødvendighet for å kunne jobbe innen bestemte yrker men det man skriver om egentlig ikke er relevant for noen eller noe som helst. Tragisk!
Jeg har nettopp vært i Honduras, ift Norge et veldig fattig land, der studenter og videregåendeelever for tiden demonstrerer og okkuperer utdanningsinstitusjonene sine og motorveie, etc. , for å kjempe mot en yrkesretting av utdannelsen sin (regjeringa vil at man skal kunne ta en videregående utdannelse til å bli bananplukker og fjerne alt som har med kunst, etc. å gjøre) og i stedet for en reform gir invidet frihet til å dannes i prosessen. det virker for meg som om de skjønt noe som er gått tapt i Norge for lenge siden.

Spennende! Takk for linken!

Hei Lorenz,
så fint at du har lagt merke til denne saken. Vi er mange som synes at det var fint å få denne gjesteprofessoraten til universitetet i Turku. Marja-Liisa Honkasalo har nylig begynt her.

Se også:
The International Congress on Culture, Health and Well-being, to be held in Turku 21-24 September 2011. http://cultwell.utu.fi/index.php

Hei Marjut,

takk, se her jeg fant teksten du refererer til i Morgenbladets arkiv. Iver B. Neumann intervjuer Thomas Hylland Eriksen
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/19981204/ARKIV/812040302

Hei Lorenz,
morsomt at du henviser til Merete Mazzarella. Visste du at hun er en finlandssvensk forfatter og litteraturviter? I tillegg er hun en aktiv skribent både i Finland og Sverige. http://sv.wikipedia.org/wiki/Merete_Mazzarella

Denne teksten minnet meg plutselig om noenting jeg leste for lenge siden. Husket nemlig at jeg har lest Thomas Hylland Eriksen berøre samme tema: det finns ikke mye forskning på makteliter sammenlignet med all forskning på fattigfolk. Husket også at jeg lærte meg et nytt norsk ord da. Måtte lete etter artikkelen i går… lurte på om jeg fortsatt har den i noen perm. Ja! Fant den - en allerede gulnet side av Morgenbladet den 4.12.1998 med intervju av Eriksen. Der sier han bland annet: … en av grunnene til at antropologer som oftest gjør feltarbeid blant fattige, er at det er lettere å snylte på fattige enn rike. Snylte! Dette var et nytt norsk ord for meg. Eriksen mente at rike har så store ressurser at de har mer å tape enn fattigfolk på å slippe til antropologer. Det er vel sant.

Takk for alle inspirerende blogger
og hilsen
Marjut