(image)

05.05.11

Vant pris for oppgave om minoritetsgutter som "skulle bare skremme’n”

“Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da". Dette sier “Serchan", en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave “Skulle bare skremme’ n!” viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn bruker majoritetsnordmennenes fordommer om “farlige utlendinger” for å få respekt.

For denne oppgaven fikk Gjellum nylig en pris for beste forskningsbidrag til Oslo-tematikk fra masterstudenter. Nå er han igang med å med å gjøre masteroppgaven om til bok.

Ikke alt disse minoritetsguttene sier og gjør må altså leses bokstavelig, understreker han. Det er mange morsomme eksempler i oppgaven, bl.a. dette fra en utdanningsmesse:

Framme ved standene hører jeg en si halvhøyt til Aqueel: «Hva skal du bli når du blir stor’a?». Aqueel drar litt på det: «Nei, veit ikke, jeg. Jeg vil jo gjerne bli advokat, da, men jeg tror pappa vil at jeg skal på madrassa i Pakistan og bli terrorist….høhø!». Majoritetsungdommene står rett ved og selv om de ser ut til ikke å bry seg, er det ikke vanskelig å se at de lytter nysgjerrig til samtalen. Aqueel snur seg plutselig rundt og ser rett på den ene av guttene: «Og så skal jeg sprenge no’ inni ræva DI!». Gutten hopper bakover, synlig bestyrtet, men sier eller gjør ingenting.

Det er selvfølgelig ikke noe mangel på forskning på såkalte minoritetsgutter. Dette er antropologen klar over. Gjennom å se på samspillet og forholdet mellom etniske majoriteter og minoriteter, understreker han, blir dette ikke bare en studie av “dem", men også av “oss":

Når informantenes spekulasjon i den etniske majoritetens stereotypier om etnisitet er så effektiv som sosial identifikasjon, koker det ned til at det som gjør informantene til «farlige innvandrergutter», like mye handler om holdninger og oppfatninger hos «oss» som essensialiserte aspekter ved «dem»

Dessuten spiller også andre grupper uten høy status hos folk flest og eliten som pønkere eller motorsykkelgjenger på frykt for å dominere situasjoner og områder.

Trond Gjellum har skrevet en kronikk om oppgaven i Dagbladet og på masterbloggen. Ifjor bidro han i tidsskriftet Antropress med teksten «Bare poteter får spille på laget!» – samtaler om etnisitet i en sofa.

Oppgaven er også tilgjengelig i fulltekst.

SE OGSÅ:

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Forsk på innvandringsmotstanden!

Racism and The Five Major Challenges for Anthropology

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Volden langs Akerselva: - Heller gate- enn æreskultur

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

29.04.11

  17:28:44, by admin   . Categories: kjønn, vi og de andre

Frankrike boikotter prinsebryllup fordi Kate bruker ansiktsslør


Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William og Kate Middleton, og bryllupsinteresserte franskmenn måtte derfor ty til utenlandske tv-stasjoner for å få med seg spetakkelet.

Les hele saken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

28.04.11

  02:24:58, by admin   . Categories: Afrika, ungdom oppvekst, visuell antropologi, fattigdom

Antropologisk film: Når eks-barnesoldater driver "Jew-Man-Business"

To svenske aviser skriver om antropologisk film! I Norrländska Socialdemokraten finner vi en artikkel om en filmfestival i Jekaterinburg i Ural - Russian Anthropological Film Festival - ikke akkurat hverdagskost.

“På festivalen i Uralhuvudstaden har man under veckan kunnat se ett trettiotal filmer om bland annat sibiriskt pimpelfiske, medicinmän från Filippinerna och Kamerun, en svensk bloggare och ryska gästarbetare i Polen", skriver Kenneth Mikko og innleder med at “Allt fler folklivsforskare och antropologer väljer att redovisa sina forskningar genom att göra film.”

Helt riktig! Upsala Nya Tidning intervjuer en av dem: Mats Utas. Han har sammen med Maya Mynster Christensen og Christian Vium lagt filmen Jew-Man Business. Den handler om unge menn med fortid som barnesoldater i Sierra Leone som nå livnærer seg ved å kjøpe og selge tjuvgods i hovedstadens slummer.

“Männen i gathörnen kallar sin egen häleriverksamhet för ”Jew-Man Business”, enligt den stereotypa bilden av den judiske mannen som affärsidkare", leser vi. Dette til tross for at det har aldri bodd jøder i Sierra Leone. Slummen kaller de forresten “Belgia". For de gamle bilene som blir importert til Afrika kommer fra Belgia. Alt som er gammelt og slitt er “Belgium”. Hela Sierra Leone blir av og til kalt Belgia.

Han sier:

– När man skriver rapporter eller debattartiklar så når de oftast bara ut till en begränsad krets läsare. Film däremot är ett begripligt medium som uppskattas av väldigt många, inte minst av Sierra Leonierna själva.

– Det som bland annat gör filmen så speciell är att vi har en unik kontakt med de här unga männen och vi har vunnit deras förtroende eftersom vi har umgåtts med dem så länge. I vanliga fall så har man inte råd med sådant omsorgsfullt bakgrundsarbete som dokumentärfilmare.

Å lage en film med eks-krigere i slummen til et av verdens fattigste land er langt fra enkelt, utdyper han i teksten Making Jew-Man Business

På spørsmålet “Vad har du själv lärt dig av dina upplevelser i Sierra Leone?", svarer han forresten:

– Att människan i grunden är densamma överallt. När strukturer omkring henne inte fungerar eller rasar samman så skapar hon en stat i staten. Utsatta grupper som de i Belgium organiserar sig på samma sätt som liknande grupper i fattiga delar av amerikanska storstäder.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

>> Filmens hjemmeside med trailer

Mats Utas har lagt mange av sine publikasjoner i fulltekstversjon på nett.

Siden 2009 jobber han forresten ved Försvarshögskolan. Han skrev en interessant tekst om dette valget, se tidligere innlegg When should anthropologists work for the military?.

SE OGSÅ:

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

The Visual Anthropology of Fashion and Running on YouTube and Vimeo

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

  02:08:32, by admin   . Categories: turisme, Latin-Amerika, historie

Er det riktig å stille ut mennesker på den måten?


Verdensarv = levende museum?: Trinidad de Cuba. Foto: Richard IJzermans, flickr

Mens familien spiser frokost, stormer en guide med en gjeng turister inn i stua. Er det etisk forsvarlig å gjøre hus der folk bor til museer? Er det riktig å stille ut mennesker på denne måten? Og hva og for hvem er det egentlig vi verner, for Vesten, resten eller alle, spør Nina Alnes Haslie. doktorgradsstipendiat i sosialantropologi i en kronikk i Dagsavisen.

Hun skriver om Trinidad de Cuba. Byens koloniale urbane sentrum ble i 1988 erklært som kulturelt verdensarvsted av Unesco.

Hva betyr dette for byen og dens innbyggere? Antropologen skriver:

I Trinidad er det bak lukkede dører mye motstandskraft mot offentlig historieskriving og forvaltningspolitikk. Arvens beboere ble ikke spurt om de ville vernes, og forteller sine egne historier om fortrengning og om livet på utstilling i gamle hus.

Nina Alnes Haslie har i 2009 levert sin masteroppgave om denne byen: Å leve med arv. Om forhandling med fortid, nåtid og framtid på Verdensarvstedet Trinidad de Cuba.

Hun har også blogget mens hun var seminarleder for Kulturstudier i León, Nicaragua, i faget Latin-Amerikakunnskap, sjekk http://www.lakinica.blogspot.com/

SE OGSÅ:

Antropologer kritisk mot økoturisme

- Turister søker det lokale og tradisjonelle

“Primitive folkeslag” utstilt i dyrehagen: Glemt Danmarkshistorie fram i lyset

For et levende museum - Få utstillingsobjektene til å snakke!

Cultural Backstreet Tours: Explore your town with anthropologists!

Home Ethnography?

14.04.11

Ny bok: Tverrfaglig blikk på barnas lidelser i asylmottakene

Barna lever i stor ensomhet, de sover dårlig og plages ofte av hodepine. Mange er ulykkelige og sliter psykisk. Noen av dem blir fullstedendig knust av de deprimerende omgivelsene.

I “Asylbørn i Danmark. En barndom i undtagelsestilstand” viser antropologer, jurister, sosiologer, psykologer og flere andre hva dansk asylpolitikk betyr konkret for barna i asylmottakene.

Meningen med boka er å gi forskningsbaserte innspill i debatten om dansk asylpolitikk, skriver bokas redaktører Signe Smith Nielsen, Kathrine Vitus i en innlegg i Information.

Barna føler nemlig konsekvensene av dansk asylpolitikk, der beskyttelsen av de nasjonale grensene er viktigere beskyttelsen av menneskene på flukt, på kroppen.

Livet på asylmottak er hardt, spesielt for barn når de må bo der i årevis. Det forekommer fortsatt, og den danske regjeringen har ingen planer om å gjøre noe med det, kritiserer redaktørene.

Kathrine Vitus sier i et intervju med Politiken at det mangler en overordnet diskusjon om, hva vi vil stille opp med en i verden, hvor kriger plutselig skaper flyktningestrømmer:

”Hver gang der bliver trukket en enkeltsag frem, lyder det fra højeste sted, at ’vi følger bare reglerne’. Men reglerne opstår ikke ud af det blå. Hvad er det for nogle præmisser, der ligger til grund for reglerne.

Politikerne forsøger at afpolitisere området ved at gøre det til et bureaukratisk og juridisk spørgsmål.

Med denne antologi viser vi videnskabeligt, hvilke konsekvenser lovene har, og hvis man fremlægger de konsekvenser, så bliver det en mere åben diskussion, hvor man ved, hvad det er, man vælger.”

Boka viser også framskritt, skriver Danmarks Radio: Flere asylbarn får - som det er vanlig i Norge - å besøke den vanlige skolen.

Men grunnvilkårene er likevel de samme, sier Vitus:

Børnene kender ikke deres fremtid, og de lever i en frygt for hjemsendelse. De lever på kanten af samfundet - hverken indenfor eller helt udenfor.

Boka fikk terningkast fire i Politiken. Anmelder Poul Aarøe Pedersen mener boka bør deles ut blant politikerne på Christiansborg som er ansvarlig for den nåværende politikken overfor asylbarna.

Menneskerettssituasjonen i Norge overfor flyktninger er heller ikke forbilledlig. Etter å ha hørt hvordan norske myndigheter behandlet småbarnsmoren og læreren Tsehay Shumye, som flyktet fra Etiopias regime etter valget i 2005, skrev Dag Herbjørnsrud i Ny Tid: Kjære FN: Hjelp oss!: Norge trenger en humanitær intervensjon.

SE OGSÅ:

Studie: Asylbarn blir ikke hørt

En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige

Tvangsretur: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

The anthropology of children, war and violence

Research in refugee camps: Too political for anthropology?

12.04.11

  01:16:51, by admin   . Categories: Norge, bøker, kommune stat forvaltning, individ og samfunn

Er det virkelig vi som er staten?

Vi plyndres av staten! Staten undertrykker minoriteter! Staten detaljstyrer livene våre! Når vi kommer med slike utsagn får vi ofte høre at det er jo vi som er staten. “Staten, det er deg!”, fastslår for eksempel Lars-Henrik Myrmel-Johansen fra Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet.

“De der oppe” er bare våre representanter. Er det virkelig slik? Stemmer det slik vi ofte hører at det er vi som er staten? Eller er staten noe separat, en egen elite med sine egne interesser og som derfor er så interesserte i å kontrollere oss? Var det ikke engang en hersker som sa “staten det er meg?”

Slike spørsmål stiller antropolog Iver B. Neumann i et innlegg i Dagsavisens nyemeninger.no. Han savner en slik debatt om staten.

Vi tar staten for gitt som noe som bare er der, som på en måte er det samme som samfunnet. Hvorfor er det slik? Dette skyldes dominansen av angloamerikansk teori, mener han. Han mener vi heller bør la oss inspirere av fransk og tysk samfunnsteori. Durkheim for eksempel er opptatt av relasjonen mellom staten og samfunnet som er under stadig forandring.

Den tidlige staten, skriver Neumann, er for Durkheim organisert separat fra samfunnet, en organisasjon som la under seg territorium, først og fremst ved våpenmakt, og kommuniserte med andre stater. Jo større grensesnitt staten har med samfunnet, desto mer demokratisk er staten ifølge Durkheim.

Med et slikt perspektiv er staten altså noe som kan studeres empirisk. Den er ikke bare der og svever i luften.

Heidi Stakset har skrevet en interessant kommentar til Neumanns artikkel, der hun viser til flere eksempler på at kontrakten mellom staten og samfunnet er radikalt brutt, blant annet i spørsmål rundt asyl og funksjonshemmedes situasjon. Enkeltpersoner har ingenting å stille opp mot “staten som styrkens herredømme".

>> les innlegget og kommentaren på nyemeninger.no

Neumann har nylig gitt ut boka Antropologien og staten og har tidligere iår skrevet en kronikk i Dagbladet. I Kongene som forsvant (Dagbladet, 15.2.11) skriver han om kreativ historieskriving som får staten til å framstå som hevet over det timelige.

“Staten", skriver han, “bør helst være så gammel at den er tidløs, for en gammel stat er en ærverdig stat.” Hvis innbyggerne tar staten for gitt, og endatil identifiserer seg med den, får statens ledere enklere dager.

Boka har fått en positiv anmeldelse i Universitas. “I motsetning til det som preger selvforståelsen til mange norske samfunnsvitere, nemlig at du som forsker ikke er berettiget en politisk mening, slår Neumann et velrettet slag for antropologens rolle som maktkritiker", skriver Magnus Løvold.

Neumann har i 2009 levert sin doktoravhandling om diplomatiet, der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående.

SE OGSÅ:

Iver B. Neumann: Antropologi må være maktkritikk

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

- Støtt heller grasrota enn staten!

Michael Herzfeld: “Antropologi er en motvekt til nyliberalismen”

Tvangsretur: Når politiansatte klamrer seg til den “byråkratiske religionen”

Avviste asylsøkere, papirløse og myndighetenes vold

05.04.11

  01:37:00, by admin   . Categories: Norge, bøker, portretter og intervjuer, språk, ungdom oppvekst, samer, kvener

Norge ber om unnskyldning: I dag samene, i morgen somalierne?

Historier om myndighetenes overgrep mot minoriteter er det mange av. De siste årene har flere stater forsøkt å gjøre opp for historisk urett. Antropolog Marjut Anttonen fra Universitetet i Turku har skrevet en bok om et slikt forsøk.

Anttonen tok for seg den norske erstatningsordningen for samer og kvener (pdf) som mistet skolegangen sin under annen verdenskrig og som samtidig ble offer for statens fornorskningspolitikk og ikke fikk mulighet til å lære å lese og skrive på sitt eget morsmål.

Jeg ville vite mer om boka og pratet med forskeren litt via epost.

antropologi.info: – “I Finnmark er det fortsatt mange eldre samer som knapt kan lese og skrive, verken på morsmålet eller riksspråket.” leser jeg her i Samisk skolehistorie av Svein Lund.Er det virkelig fortsatt slik?

Marjut Anttonen: – Ja, det tror jeg – og jeg har lest den samme teksten som du henviser deg til – men jeg vet ikke hvor mange de er. I hvert fall er det snakk om folk som bare var samisktalende da de skulle begynne på skolen. Og undervisningen foregikk bare på norsk. De hører til den generasjonen som var ytterst uheldig med mangelfull skolegang på grunn av krigen. Det samme gjelder en del eldre med finskspråklig slektsbakgrunn, kvener.

– Hvorfor har du bestemt deg til å skrive en bok om erstatningsordningen for tapt skolegang? Hvorfor er dette interessant?

Da jeg leste om billighetserstatninger for tapt skolegang (pdf), tenkte jeg straks at saken var veldig interessant.

– For det første dreier det seg om hvordan statens holdninger til minoriteter har forandret seg siden 1800-1900-tallet; fra fornorskningen og assimilasjonsprosesser til en minoritetspolitisk helomvending på 1970- og 1980-tallet.

– Det er viktig å fokusere på hvordan skolen tidligere skapte enspråklige statsborgere, og hvordan holdningen til minoritetsspråklig undervisning har forandret seg. I Norge har staten ikke bare bedt om unnskyldning, men den har også bestemt seg for å betale erstatninger.

– Dessuten visste man ingenting om den nye norske erstatningsordningen i Finland – så jeg syntes at det var et viktig og spennende tema å skrive om.


Samisk videregående skole i Karasjok. Undervisning på samisk i dag selvsagt, tidligere forbudt. For “de fastboende Finners (samers) aandelige og økonomiske Fremgang beror paa, at de lærer Norsk og tilegner sig Norsk Skik og norsk Arbeidsmaate” (J. Qvigstad i 1906) Foto: Jens-Chr. Strandos, flickr

– Hva håper du leserne vil lære av din bok?

– Tjah… kanskje litt vanskelig, dette…. Jeg prøver vel å si at spørsmålene om urett, skyld, unnskyldning, tilgivelse og erstatning osv. er store og vanskelige spørsmål. Jeg håper at leserne får noe å tenke på etter at de har lest boka. Det er også viktig å drøfte hvordan vi forstår eller prøver å forstå tidligere tidsaldre.

– Kanskje kan vi også stille spørsmål on nåtiden; kan det være sånn at det finnes ting som vi synes er alminnelig hverdagspraksis for oss, men som neste generasjon eventuelt kommer til betrakte som urett og som vi da burde unnskylde oss for? Jeg stiller jo dette spørsmål i slutten av boka.

– Vi kan for eksempel spørre oss hva som skjer akkurat nå med innflytterbarns språkundervisning i vårt samfunn. I Finland, og sikkert også i Norge, diskuteres det om vi har råd til å undervise alle barn til å lese og skrive på deres eget morsmål. Det er et viktig spørsmål i dagens samfunn, og det ser ut som om midlene gjerne kuttes ned. Samtidig vet vi at Norge har begynt å betale erstatninger for tilsvarende svikt, som skjedde for ca. 70 år siden.

– Du forteller saken er også aktuell i Finland? Er forholdene sammenlignbare?

– Ja, nylig har man begynt å snakke om at finske samer skulle ha rett til å kreve eller forvente unnskyldninger fra staten. I denne saken kommer Finland etter andre nordiske land. Nå har den finske kirke lovet å arrangere en stor begivenhet på Samenes dag neste år, den 6.2.2012. Kirken viser altså dårlig samvittighet, og nå håper samer, eller i hvert fall en del av dem, at også staten skulle komme med en formell unnskyldning.

– Også i Nord-Finland hadde man skoleinternater - faktisk helt til slutten av 60-tallet. Nylig har vi sett en TV-dokumentar om skoleforhold i Enare for noen årtier siden, og hvordan samiske barn lærte seg å “bli finsk”. Det at all undervisning var på majoritetsspråket, har sikkert vært en ulempe for minoritetsspråklige barn i begge land.


Marjut Anttonen: Likheter melllom statens behandling av samer og kvener igår og minoritetselever idag? Foto: privat

– Hva er dine tanker rundt måten statene prøver å gjøre opp for historisk urett overfor minoriteter/urbefolkninger? Er du enig med dine forskerkollegaer?

– Hele saken er ganske kontroversiell. Unnskyldninger er ment å være en måte å prøve å gjøre opp for historisk urett, og det er viktig. Men en del av forskere stiller seg kritisk overfor denne megatrenden og spør om disse unnskyldningene virkelig er ærlige eller bare kosmetikk: Kan det være sånn at unnskyldningene er blitt en altfor lettvint måte å bli kvitt fortiden på – en slags realpolitikk? Disse kritikerne hevder også at det virker som om det er lettere for politikere og myndigheter å fokusere på fortiden med unnskyldninger i steden for å fokusere på nåtidens eller framtidens problemer.

– Et skritt videre er disse økonomiske erstatningene. Da blir det et spørsmål om hvilken urett skal erstattes, hvilken sum er stor nok for å kompansere tap eller svikt i livet? Når man diskuterer skoleforhold under okkupasjonstiden i Nord-Norge, hevder man ofte at alle nordlendinger mistet skolegang da, men bare samer og kvener har nå fått mulighet å søke om erstatning. Det virker som om erstatninger også kan bli en slags ressurskamp som skaper misnøye og misunnelse.

– Siste ord til leserne foran skjermen?

– Tenker på dere som sitter der og nå har lest gjennom intervjuet. Jeg har skrevet svarene mine hjemme i Finland.Teknologien har hjulpet meg enormt med denne boka. For 15-20 år siden hadde det vært umulig å hente materiale, f.eks. dokumenter fra departementene og Stortinget på den samme måten som er mulig i dag, ved å google og laste ned dokumenter. Vi har nye måter å overskride ulike grenser på, og dette er jeg veldig glad for!

—-

Boka er skrevet på finsk og kan lastes ned gratis som pdf (engelsk oppsummering fra side 139). Boka heter Menetetty koulunkäynti - Norjan valtion hyvitykset saamelaisille ja kveeneille.

Også norske krigsbarn (norsk mor, tysk far) og romanifolk/tatere/reisende kan få erstatninger (se St.meld. nr. 44, 2003-2004), men dette er ikke bokas tema.

Marjut Anttonen har skrevet en hovedfagsavhandling om finske innvandrere i Øst-Finnmark (1984) og en doktorgradsavhandling om etnopolitikk blant kvener (1999), se også hennes tekst The Politization of the Concepts of Culture and Ethnicity: an Example from Northern Norway

Mer informasjon

Svein Lund: Samer uten utdanning - 20 års kamp (Samisk skolehistorie)

Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää, Ole Larsen Gaino: Tre liv med tapt skolegang (Samisk skolehistorie)

Sollaug Sárgon: Konsekvenser av statens fornorskningspolitikk - med fokus på tapt skolegang under andre verdenskrig (masteroppgave)

Et samfunn vil erstatte (Leder i Aftenposten 4.7.2004)

Syndsforlatelse (Guri Hjeltnes 12.3.04 i VG om “erstatningens tiår")

Er unnskyld nok? Hadi Khosravi Lile og Jemima García-Godos om bl.a. Australias unnskyldninger mot landets urfolk

Billighetserstatning som salt i sår (Karen-Sofie Pettersen har studert hvordan ordningen fungerer, Apollon 14.6.07)

Urfolk i Canada krever giganterstatning (NRK Sápmi, 8.8.09)

SE OGSÅ:

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Første doktorgrad om kvener

01.04.11

Frigjør antropologien fra kolonialismen

Paris 1964. En stuepike fra et hotell i Paris er igjen på vei til Cinemateket for å se en film. En film hun kommer til å huske godt nesten 50 år senere: dokumentarfilmen En Sommerkrønike av Jean Rouch og Edgar Morin:

Regissørene var til stede og innledet til debatt. Der satt jeg, bergtatt: Til tross for at jeg ikke forsto alt som ble sagt i filmene, så suget jeg til mig inntrykk fra dem og fra de to karismatiske menns åpenhjertighet og ironi, deres opptatthet av hvordan afrikanere opplevde det koloniale Frankrike.

Åtte år senere kommer denne stuepiken til Universitetet i Tromsø der hun bygger opp visuell antropologi / visuelle kulturstudier. Lisbeth Holtedahl heter hun. For et par dager siden hadde hun en kronikk i Nordlys. Om en av de to regissørene: Edgar Morin. For idag skulle hun presentere nettopp denne filmen En Sommerkrønike på Cinémateket i Tromsø. Sammen med Morin!

Filmen var et sjokkerende originalt eksperiment, et verktøy i forskeres og folks samarbeid om å utforske samfunnet og virkeligheten. En Sommerkrønike ble startskuddet til «den nye bølge» i fransk fiksjonsfilm.
(…)
[Regissørene] formidlet at de ønsket å endre antropologien, kolonisasjonens datter, en disiplin reservert for de som har makt til at utspørre de som ikke har. De plederte en samarbeidets antropologi, en kunnskapsbyggende dialog mellom folk fra forskjellige kulturer.

“Edgar Morins filmer og tekster er milepæler i både antropologien og i filmhistorien", skriver hun:

Gjennom et livslangt engasjement har han angrepet det han ser som forenklede tenkemåter i politikken og i akademiet. Morin har bl.a. skrevet et seksbinds verk Metoden; kjennskapen til kunnskapen, som nok er et av de viktigste arbeider fra det 20. århundres Europa. Morin er opptatt av hvilke kunnskaper unge mennesker tilegner sig, og om de er relevante i forhold til fremtidens samfunn.

Den inspirasjon hun hentet i 1964, legger hun til, “er en av kildene til Universitetets mangeårige samarbeid med universiteter i det frankofone Afrika, og i 1997 til opprettelsen av Visuelle Kulturstudier ved Universitetet i Tromsø.”

>> les kronikken i Nordlys

>> Universitet i Tromsø: Hvem er Edgar Morin?

Det hører med til historien at Morin måtte avlyse Tromsø-besøket grunnet sykdom.

Mer om Morin:

Tom Holert: Before “Chronicle of A Summer” came Morin’s theory of cinema (Book Forum feb/mar 2006)

Ava Gardner: Introduction to Edgar Morin (Senses of Cinema, 20.12.10)

Edgar Morin: A Partial Introduction av Alfonso Montuori (2004)

SE OGSÅ:

Formidling: - Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Anthropological activism in Pakistan with video-lullabies

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Visuell antropologi: Se vinnerfilmen på nett!

The Visual Anthropology of Fashion and Running

Book review: Photography, Anthropology and History (Part I)

1 2 3 4 ...5 ... 7 ...9 ...10 11 12 ... 213

Siste nyheter

Siste nytt internasjonalt

Siste kommentarer

Kategorier

Retain only results that match:

Siste linker til denne bloggen

Twingly Blog Search link:http://www.antropologi.info/blog/nyheter/ 3

Bloggurat
Blogglisten

  XML Feeds

Licence

Creative Commons License
antropologi.info by Lorenz Khazaleh is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported License.
Open-source blog